Det er noe som heter at man vet hva man har, men ikke hva man får. Problemet med den tankegangen er at ting utvikler seg, og forholdene forandrer seg. Om tyve år så vil man f.eks. ha vesentlig flere eldre per arbeidstaker enn per i dag, ikke minst vil dette eksplodere i vår egen kommune. Med andre ord, så er det å spare penger der man kan, for å gi gode tilbud er faktisk viktig. Og kommunereformen dreier seg i stor grad om å utnytte de ressursene man har i dag bedre, samtidig som man flytter mer politisk handlekraft ned til kommunene der folk bor.
Det man risikerer ved å beholde dagens kommunestruktur, det er at makt ikke blir desentralisert, men derimot sentralisert ved staten, som da må ta ansvaret for en hel rekke tjenester som kommune og fylke ikke klarer å ta seg av. Da risikerer man at staten tar grep som man gjorde i forhold til f.eks. sykehusene i 2002, da man tok disse tjenestene fra fylkene og over i helseforetakene fordi fylkene hadde store problemer med å håndtere oppgavene. Hadde man derimot hatt sterkere regioner, så kunne sykehusene ha blitt overført til disse istedenfor, med regionalt folkevalgte som øverste organ for sykehusene. Da ville nedleggelsen av Rjukan sykehus vært et politisk spørsmål, og ikke et administrativt et. Tygg på den.
Det samme gjelder i grunn for kommunene. Små kommuner vil ikke kunne klare å tilby de tjenestene som en kommune er lovpålagt å tilby, og ett svar er kanskje interkommunalt samarbeid, men da sitter man i realiteten med mye mindre folkevalgt makt lokalt enn om dette hadde vært styrt av ett kommunestyre. Er det slik lokaldemokratiet skal fungere?
Så istedenfor storsentralisering inn mot staten og foretaksmodeller som ligger utenfor de folkevalgtes direkte påvirkning, så er større kommuner en sentralisering av makt til de større kommunene, istedenfor en sentralisering av makt til staten slik man opplever i dag, og da bør man jo spørre seg hva som faktisk er desentralisering? Større kommuner er slik jeg ser det en form for desentralisering, når alternativet egentlig viser seg å være sentralisering av makt til staten og foretak.
Senterpartiet og SF (man kan på mange måter regne SF som en forløper til SV) kom med samme baluba om kommunereformen på 60-tallet som denne gangen, med Ottar Brox, istedenfor Bjarne Jensen som sin store ideolog. Kan vi virkelig si at kommuner som Hovin og Rauland ville ha klart å tilby tjenestene som Tinn og Vinje gjør i dag, slik Senterpartiet og SF mente den gang? Eller ser man at reformen faktisk var nødvendig? Disse to partiene forsvarer nå den samme strukturen som de var sterkt og fullstendig krakilsk i mot på 60-tallet. Er ikke det litt rart?
Man trenger f.eks. ikke å se til Danmark for å se resultatene av en kommunereform, man kan ta utgangspunkt i kommunereformer man faktisk har gjennomført i Norge, og spørre seg om hva som hadde skjedd hvis man ikke hadde gjennomført disse?
I dag så bruker man en stor prosentandel av kommunebudsjettet på administrasjon, i Tinn har vi omtrent like store administrasjonskostnader som i Notodden, som har godt over dobbelt så mange innbyggere, og som også er en veldig stor kommune i utstrekning. Hadde man slått sammen disse administrasjonene, hadde man ikke da kunnet ha brukt disse pengene på operative tjenester som skole, barnehager, eldreomsorg osv? Svaret på det er selvfølgelig ja, men allikevel klarer reformmotstandere å påstå at man svekker det lokale tjenestetilbudet ved kommunesammenslåinger?
Resultatet av det reformmotstanderne forespeiler seg, er en sterkere stat, med desto svakere kommuner som vil miste mange av funksjonene sine, er det det som er fremtidens distriktspolitikk? Vingeklipte, handlingslammede kommuner der staten har en finger med i det meste?
Sp og SV har klart det kunststykket å snu virkeligheten og problemstillingene på hodet, fordi det kjennes mest behagelig å tenke på det slik, og fordi at reformmotstand historisk sett viser seg å være en ypperlig stemmesanker.
Men her i kommunen så er det å si at man er for kommunereformen det samme som å banne i kirken. Det virker som det dessverre kun er undertegnede og Tinn Venstre som tør det.
Mvh
Marius Netten Skeie
Leder, Tinn Venstre