https://www.youtube.com/watch?v=r_3AWzRTtrU&feature=youtu.be
Trine Skei Grandes innlegg i debatt om 16-årig stemmerett i Stortinget 24. mai 2016
President,
Jeg syns dette er en ganske morsom debatt – i et historisk perspektiv. Jeg har vært med på den én gang hvert fjerde år de siste årene. Jeg husker da jeg diskuterte med Høyres Inge Lønning. Jeg tror vi begge to konkluderte med at om alle stemmerettsutvidelsene i Stortinget kunne man som Høyre-representant eller som Venstre-representant egentlig ha holdt de samme innleggene de siste 150 årene.
Venstre har vært for alle utvidelsene. Vi står for alle utvidelsene, og vi mener at nå bør vi utvide igjen. Jeg syns egentlig at når begrepet «modenhet» kommer inn i en sånn debatt – et såpass lite akademisk fundert ord som «modenhet» – er det nok mange av dem som allerede i dag har stemmerett, som ligger veldig, veldig dårlig an hvis vi skal begynne med modenhetstesting. Da ser jeg for meg mange kommentarer i kommentarfelt som kan føre til inndragelse av stemmerett.
Det vi bør diskutere, er om man har en alder der man har en sjølstendighet overfor andre når det gjelder å klare å utøve sin stemmerett. Jette Christensen holdt et godt innlegg, og da mener jeg ikke at det var det at hun var uenig med Arbeiderpartiet som var det gode i innlegget, det var resten av argumentasjonen hun hadde: Man kan dømmes ut fra en lov, men man har ikke mulighet til å sette sammen den lovgivende forsamlinga som dømmer en ut fra de lovene. Og man kan velge gud, men man kan ikke velge stortingsrepresentant. Jeg mener at det skal være lettere å velge stortingsrepresentant enn å velge gud, men i Stortinget i dag er det lettere å velge gud enn å velge stortingsrepresentant. Som 16-åring kan man melde seg ut av Den norske kirke, statskirken, og melde seg inn i et annet trossamfunn. Jeg syns ikke at Vårherre skal være under en stortingsrepresentant i rang. Jeg syns at vi skal være sånn noenlunde like. (Munterhet i salen) – Det var en spøk, president.
Det vi ser nå, er at utdanningsnivået er dramatisk endret. Sjølstendigheten til enhver 16-åring er dramatisk mye større: De må ta store valg for framtida, valg som får store følger når det gjelder utdannelse.
Jeg har brukt følgende eksempel før, jeg skal gjøre det igjen: Jeg kommer fra Namdalen, og jeg prøvde å sjekke nettsidene til de videregående skolene i Namdalen. Sist man utvidet stemmeretten i Norge, var det 40–60 elever som tok videregående utdannelse i Namdalen. Da utvidet vi stemmeretten til å gjelde 18-åringer. Ifølge nettsidene til de videregående skolene i dalføret er det nå 1 350 som tar videregående skole-utdanning i det samme dalføret. Det er et dramatisk løft i kunnskapsnivået. Jeg tror jo også at ungdommer som går ut av videregående i dag, kan mye mer enn vi som var russ i 1988. Så kunnskapsnivået blant dagens ungdommer er økt.
Dagens ungdommer er også de store forbrukerne av kommunale tjenester. Det er de som møter kommunen oftest, det er de som møter fritidstilbud, aktivitetstilbud – møter veldig mye av det som kommunen har. Likevel gir vi dem stemmerett på det tidspunktet da de flytter fra den kommunen der de egentlig skulle ha vært med og påvirket mer. Lokaldemokratikommisjonen var klinkende klar på akkurat disse funnene.
Så er det et aspekt som jeg syns glemmes altfor mye: Vi blir stadig eldre. I sum blir den gruppa som stemmer ved valg, stadig eldre. Den eldre generasjonen får mer og mer makt i samfunnet, enda vi vet at de store internasjonale utfordringene vi står overfor, må ses i et generasjonsperspektiv. Lell er det den eldste delen av befolkninga som stadig utgjør en større del av dem som har stemmerett. Det er faktisk en god grunn i seg sjøl til å utvide stemmeretten til å gjelde 16-åringer, for å få en mye større balanse når det gjelder dem i befolkninga som har stemmerett til å påvirke.
Så mener jeg også det er fundamentalt dette med retten til deltakelse. Og det rant meg i hu en historie da jeg hørte Tetzschner snakke, at man skal sitte på sin høye hest og vurdere modenhet og mulighet for å delta: Jeg har en kompis som var stemmeobservatør i et afrikansk land som gjennomførte sitt første demokratiske valg. Han sto utenfor valglokalet, og det hadde vært en lang debatt om hvordan man egentlig kunne ha frie valg i et land med stor analfabetisme. Hvordan kan man ha et opplyst valg der folk ikke kan lese et valgprogram? Han hadde kjempet veldig for at man faktisk kan ha demokratiske valg også i et land med stor analfabetisme. Så sto han utenfor valglokalet, og – forteller han meg – da kom det ut en gammel dame, som var veldig gammel ut fra standarden i den befolkninga. Hun hadde aldri før i sitt liv stemt, hun hadde ingen tenner i munnen, men hun kom ut med den svarte fingeren, som viste at hun hadde stemt – og tårene silte.
De demokratiske rettighetene er ikke noe man kan sette seg ned og velge modenhetsgrad for. De demokratiske rettighetene handler om individenes aktive deltakelse i et samfunn. Derfor skal vi alltid kjempe for å presse stemmerettsgrensen – for å få flest mulig aktive, for å få flest mulig til å delta. Det er ikke bare ut fra en elite eller ut fra dem som kan lese og skrive, et nytt demokrati lages. Nei, det lages ut fra de grunnleggende drivkreftene i et demokrati, nemlig ut fra hver enkelt borgers deltakelse.
Derfor syns jeg at det nå er på tide at vi igjen diskuterer denne utvidelsen, at vi igjen får det til i Norge, for vi trenger et demokrati som er levende, og som utvikler seg. Og når det gjelder dagens 16- og 17-åringer: Man trenger ikke se på «Skam», Bård Vegar Solhjell, for å bli imponert over deres politiske aktivitet og oppvakthet. Jeg tror at denne saken er overmoden, og jeg håper intenst at Jette Christensen vinner i Arbeiderpartiets gruppe neste gang.
Les hele debatten på Stortingets nettsider