Myrene forsvinner

Torvandelen i jord er på gjennomsnittlig 86 prosent, Foto: Framtiden i våre hender/Knut-Erik Helle/iStockphoto

En tredjedel av norske myrer under skoggrensen har forsvunnet de siste 100 årene. Hvordan kan vi ødelegge en så verdifull ressurs?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**

Behov for nytt land

En tredjedel av norske myrer under skoggrensen har forsvunnet de siste 100 årene. Dette skyldes først og fremst at det har vært behov for nytt land til jordbruk – nybrott. Det er forståelig at bøndene i stor grad har foretrukket å grøfte “vassjuk mark” framfor å lage nytt åkerland av skogen.

Ukjente supersystemer

Kunnskapen om myrenes store egenverdi som økologiske supersystemer, karbonlagre og flomdempere er dessuten ganske ny.

Myra har lav status

Ved etablering av industri, boliger, veier og jernbane vurderer myndighetene nøye områdenes verdi og egnethet. Vanskeligst er det naturligvis å ta dyrket mark. Neste steg nedover på status-stigen er dyrkbar mark (skog). Så kommer berg- og fjellgrunn, og aller nederst kommer myrer og våtmarker. Denne tankegangen har vært, og er nok fremdeles, til stede hos mange politikere og i administrasjonene landet rundt. Myra har vel ærlig talt hatt en ganske lav status hos de fleste.

Moderne torvproduksjon ødelegger myra

Torvuttak har lang historie. Men torvstikking i beskjedent omfang, med spade, til brensel, husbygging og til strø i låver og staller har i svært liten grad ødelagt myrene. I dag brukes nesten all torv som utvinnes til framstilling av forskjellige jordprodukter. Total ødeleggelse av torvmyra, og de store utslippene av klimagasser, skjer først ved moderne produksjon som krever at myra først dreneres – vannet fjernes – ved at det graves flere meter dype grøfter. Og produktet, årsaken til at supersystemet myra ødelegges, er altså et totalt dødt materiale som i butikken selges som billig “jord”.

Nå har vi kunnskapen, og da krever Venstre at dette får konsekvenser - myra må reddes!

Stein Vegar Leidal, Ullensaker

Restaurering – og ødelegging av myrer

Myndighetene bruker i 2016 mange millioner på restaurering av torvmyrer som har vært utsatt for torvuttak. Dette er et godt, men svært langsiktig tiltak siden myrene altså vokser med én millimeter per år. En av myrene som nå restaureres heter Aurstadmåsan. Den ligger 800 meter fra Jødahlsmåsan, hvor industrielt torvuttak forberedes, med myndighetenes velsignelse.

Dødt materiale

Torv er et helt dødt materiale som ikke inneholder næringsstoffer eller det mikroskopiske livet som kjennetegner jord. Derfor blir torva tilsatt kunstgjødsel og litt sand og i beste fall litt kompost før den selges som “hagejord”. Etter kort tid, kanskje bare ett år, vil torva kollapse, og siden den nå kommer i kontakt med oksygen fra omgivelsene dannes klimagassen CO2. Dermed må du tilbake til hagesenteret for å kjøpe mer “hagejord”.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**