5 prosent av Norges areal er dekket av torvmyrer. Disse myrene lagrer 950 millioner tonn karbon, tilsvarende Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.
Hva er torv?
Torv er nesten rent karbon, død mose. Siden ny mose vokser over den døde mosen dannes et luftfritt miljø, og karbonet lagres. Når torva brytes opp fra myra, slipper oksygen til, og CO2 dannes og slippes ut. At torvlaget er fritt for luft er grunnen til at organisk materiale bevares så godt i myrene. I Danmark er det funnet døde mennesker elik i nesten perfekt stand i myr, mennesker som døde for mer enn to tusen år siden.
Husbygging og bind
I Norge har vi brukt torv til mye, og lenge. Vi har bygget hus av den – fremdeles brukes det mye torv fra myrer til torvtak på hytter – vi har brukt torv til brensel og til strø i fjøs og staller. Siden torva litt nede i myra er nesten helt steril, har torv vært brukt til bandasjer og bind.
Først for få år siden begynte man å bruke torv som vekstmedium, eller “jord” som hagesentrene kaller den. Før torv ble tatt i bruk, var bark det vanligste strukturmaterialet i jordblandinger.
Flomdemper
Den dominerende mosearten, den som danner torva du går på i en myr, tilhører familien sphangnum. Den kan holde mer enn 20 ganger sin vekt av vann, og derfor er myrene fantastisk viktige som flomdempere.
Forstadiet til kull
Torvmose vokser med omtrent 1 millimeter per år. Torv som er tatt ut to meter nede i myra var dermed levende torvmose for to tusen år siden. Flere norske myrer, som Jødahlsmåsan her i Akershus, er opp til ni meter dype, og vi vet derfor at den begynte å vokse rett etter siste istid. Dette er grunnen til at torv kalles et semi-fossilt materiale.
Om myra får ligge i fred tilstrekkelig lenge, omdannes torva til slutt til kull. Torv er altså forstadiet til kull.
Klimagassene slippes ut
Torv er nesten rent karbon, død mose. Siden ny mose vokser over den døde mosen dannes et luftfritt miljø, og karbonet lagres. Når torva brytes opp fra myra, slipper oksygen til, og CO2 dannes og slippes ut. At torvlaget er fritt for luft er grunnen til at organisk materiale bevares så godt i myrene. I Danmark er det funnet menneskelik i nesten perfekt stand i myr, mennesker som døde for mer enn to tusen år siden.
Når torva ligger dypt i myra er den bebodd av et utrolig fascinerende liv, nemlig såkalte arkebakterier. Det finnes altså et “hemmelig økosystem” i myrene som kan sammenliknes med det vi nylig fant ved vulkanske sprekker på store havdyp. Disse organismene produserer de svært hissige klimagassene metan og lystgass som så stiger til overflaten, til det levende moselaget på toppen. Der lever andre organismer som absorberer gassene. Under torvuttak fjernes det levende topplaget, og klimagassene slippes ut i atmosfæren.
Nedbørsrike områder
En myr dannes når nedbørsmengden er større enn fordampingen. Det kreves altså relativt lave temperaturer og mye nedbør for at torvmyrer skal kunne dannes. Dette er grunnen til at vi finner torvmyrer lengst nord, og i de aller mest nedbørsrike områdene i sør.
Kilder:
Sabima, Miljødirektoratet, Avfall Norge, www.trollundmannen.dk.