Tromsø har opplevd kontinuerlig byvekst i 222 år. Mye tyder på at det vil fortsette. Samtidig må man sikre at innbyggerne har gode boforhold med levelige kostnader, godt miljø, trygg transport og kort sagt en god og enklere hverdag. Krav til bærekraftig byvekst, forbruk, drift og transport i byene vil forsterkes i årene som kommer. Det utfordrer kommunen, næringslivet og innbyggerne. Historien om det moderne Tromsø viser at nyskapninger som Tromsøbrua, Universitetet, flyplassen og tunnelanlegget har vært avgjørende for utvikling til den byen vi kjenner i dag. Det var nøkler som låste opp mulighetene. Denne tradisjonen må videreføres når byen skal bygges for fremtiden. Potensialet i denne byen er stort. Denne våren tas store avgjørelser for Tromsøsamfunnet; gang-, sykkel – og kollektivstrategiene, ny tverrforbindelse i tunnel og bru til Kvaløya. Samlet vil disse legge føringer for hverdagen til folk i byen langt inn i dette århundret.
Behovet for ny boligbygging i Tromsø vil vedvare. Noe av dette kan skje på Kvaløya. Der er det nå en begrensning på videre boligbygging på grunn av kapasiteten på vei og bru. Det er likevel godkjent reguleringsplaner for et par hundre boliger ved Eidkjosen og det foreligger store planer for tusen enheter nord for Slettaelva. Dersom man ønsker høy produksjon av nye boliger på Kvaløya forutsetter dette en ny Kvaløyforbindelse. I tillegg kommer kravet om en ekstra forbindelse for å bedre beredskapen for denne bydelen. Dette siste utelukker et null-alternativ med kun Sandnessundbrua i fremtiden.
En ny forbindelse blir uansett kostbar og kan ikke finansieres i overskuelig fremtid uten en veipakke i en bymiljøavtale med staten der Tromsø og staten deler utgiftene. Det er derfor avgjørende å velge en veitrasé som når visse miljømål: legger opp til kompakt byutvikling og stimulerer til økt bruk av sykkel, gange og kollektiv. Men den nye veitraseen skal ikke stimulere til økt bruk av privatbil. Det er her paradoksene i saken begynner, for biltrafikk er vitterlig også ønskelig, all den tid den sannsynlige finansieringen er bilbruksbasert. Uten biltrafikk, ingen egenfinansiering. Ingen egenfinansiering, ingen tilskudd. Målet fra sentrale myndigheter og kommunen er at ikke mer enn 50 prosent av fremtidige reiser i Tromsø skal være med bil. Med 25 prosent gående, 12 prosent bussreisene og 3 prosent syklende er det mulig å oppnå målene. Gjennom arbeidet i Transportnett Tromsø er man nærmere en god plan. Likevel; det er ikke nok med transportomlegginger for å oppnå en grønnere, smartere, enklere hverdag for innbyggerne.
Vedtaket om Kvaløyforbindelse illustrerer dette; trasévalget til Selnes fremstilles som en kur mot byspredning og for kompakt byutvikling. Det er det ikke. Når den står ferdig vil flere hundre godkjente boliger i Eidkjosen kunne bygges og det vil være forventninger og planer om flere andre boligområder i Kvaløybyens randsoner. Selnesforbindelsen isolert er altså en bru for byspredning, med økende trafikk langs eksisterende bebyggelse inn mot bruene. Jeg ser for meg køene av hydrogen og elbiler i 2025. Allerede nå må kommunen starte arbeidet med avbøtende tiltak; betydelig utvikling av kollektivtraseer i bydelen, park-and-ride løsninger og ekspressbusser. Altså noe man kunne satt i gang med allerede nå og redusert køproblematikken. Tilbake står beredskapsargumentet som veier tungt nok for å bygge en ny forbindelse. Jeg håper det ikke er slik at begge bruene stenges samtidig av vind i fremtiden. En mindre vindutsatt bru til Håkøya ble for øvrig aldri grundig utredet.
Kompakt byutvikling oppnås ikke med denne Selnesbrua som sådan men det kan oppnås hvis det utvikles mange boliger sentralt på Kvaløysletta i nærheten av brua. Det betyr å ta i bruk landbruksarealene mellom dagen vei og Sandnessundet. Det er allerede foreslått i kommuneplanens arealdel. Her kan det nok forventes stor motstand. Vil man dette? Mer sannsynlig er mer byspredning på Kvaløya med økte transportavstander for nye innbyggere og behov for veiutbygginger (som ikke er prissatt i traséutredningene). Den mest logiske løsningen er bedre fremkommelighet for buss på Kvaløya. Brua er ikke planlagt med kollektivfelt, den er til forveksling planlagt slik Sandnessundbrua er i dag. Venstre fikk i siste kommunestyremøte med flere andre partier på et forslag om å legge inn kollektivfelt på den nye brua allerede nå, men det ble nedstemt av byrådsalliansen som ville nøye seg med å utrede saken. Det er nå man kan planlegge en bru som gir optimale forhold for buss og som ikke utelukker en bybane til Kvaløya på sikt. Nesten like ille er de foreslåtte forholdene for syklende og gående på denne brua; foreliggende planer viser at de planlegges slik at gående og syklende må dele samme smale felt, også dette akkurat som på Sandnessundbrua i dag.
Selnesbrua er altså ikke bare det billigste alternativet, den tilbyr lite ekstra for kollektiv, gang- og sykkel slik den er planlagt i dag. Den er i beste fall en slags løsning på noen av dagens utfordringer. Det lover ikke godt for fortsettelsen med mindre kommunen nå tar fatt på en hel rekke av mangler og konsekvenser av denne forbindelsen for å sikre måloppnåelsen og en grønnere, smartere byutvikling og enklere hverdag. Mange vil nok angre på dette trasévalget i fremtiden, og det er også snart for sent å gjøre det beste ut av det. Venstre ønsker ikke omkamp om trasé, snarere realisering av bymiljøpakken og mye bedre transportløsninger, bru til Kvaløya inkludert. Venstre vil derfor jobbe for at ambisjonene heves og løsningene blir bedre for kollektivtrafikk, gang- og sykkel. Avgjørelsene som tas i vår vil merkes i mange tiår fremover.
Skrevet av Morten Skandfer, kommunestyrerepresentant for Tromsø Venstre.
Innlegget ble publisert i iTromsø 5. mai 2016.