Mange frammøtte fra barnehagesektoren og ulike fagforeninger satt i formannskapssalen da saka om omstilling og effektivisering i sektoren oppvekst barn og unge skulle opp til debatt og vedtak skulle fattes. Vår representant, Kjell Haavard Thrane Høie, hadde tidlig et innlegg i saka. Her kan du lese innlegget han hadde:
Arbeidet som har blitt gjort med å finne ut hvor og hvordan kuttene skal tas, er et godt stykke arbeid. Samarbeidsutvalgene og arbeidsmiljøgruppene ved de ulike barnehagene har kommet med mange gode innspill der både fordeler og ulemper knytta til forslagene er belyst. De er åpenbart opptatt av å opprettholde god kvalitet i tilbudet de gir. Arbeidsgruppa har også gjort en solid jobb i dette arbeidet.
Situasjonen er dessverre slik at vi er nødt for å kutte i driftsrammene til tjenesteområdene, så også barnehager. Inntektene og utgiftene stemmer ikke overens, og da må utgiftene skjæres ned. Da er det viktig at vi verner om kvaliteten i barnehagene og effektiviserer på en slik måte at de ansatte i barnehagene får bedre tid til å gjøre den jobben de er satt til å gjøre – nemlig relasjonsbygging for å skape læring og utvikling hos hvert enkelt barn.
Kuttene er mange og noen er ganske omfattende. Noen av dem hadde vært nødvendige å gjøre uavhengig av situasjon, fordi de fordrer endringer i organisering. For det meste fornuftige og gode endringer.
Kvaliteten er det viktige her. Rådmann sa, ved framleggelse av økonomiplanen, at kvaliteten i tjenestene nødvendigvis må reduseres med så store og omfattende kutt. Så enten vi vil det eller ei, kommer kuttene til å ramme kvaliteten i tilbudet til barna.
Våre barnehage- og skoleansatte er relasjonskunstnere – det er summen av de voksne som utgjør kvaliteten vi kan tilby. Gjennom dette relasjonsarbeidet høynes også kvaliteten også ved at barna både lærer og utvikler seg. Gode, trygge relasjoner til de voksne er nøkkelfaktoren for at læring og utvikling skal skje gjennom mellommenneskelige møter.
Effektivisering innen relasjonsbaserte sektorer er en risikosport. Hensikten med effektivisering er å endre systemet og organiseringa rundt de ansatte slik at de får mer til å gjøre jobben sin – kjerneoppgavene sine. For de barnehageansatte er jo dette relasjonsbygginga. Relasjonsbygging kan ikke måles i penger fordi det er en kvalitet, og kvalitet kan ikke effektiviseres.
Et system kan effektiviseres, mens magiske menneskelige møter og relasjonskunst kan ikke – i likhet med prosessen som skaper en god årgangsvin – ikke effektiviseres.
Når det nå foreslås å redusere voksentettheten, forsøker vi jo å effektivisere nettopp kvaliteten. Det ser vi i Venstre med bekymring på – på barnas vegne.
Kommunens hovedoppgave er å skape tjenester av en viss kvalitet for innbyggerne gjennom ei fornuftig forvaltning av ressursene.
Situasjonen vi er i kan beskrives som at vi kutter i beinet. Dette så Venstre da økonomiplanen ble lagt fram, og foreslo derfor å trekke kniven ut av beinet – for det er forskjell på å kutte til beinet og i beinet. Vårt forslag hadde medført at vi kunne økt kommunens inntekter slik at vi kunne reversert en god del av kuttene vi nå ser at må gjennomføres. Kutt som smerter. Kutt som reduserer kvaliteten.
Vi foreslo eiendomsskatt. Ei inntekt som hadde bidratt til å gjøre smertene mindre. Ei inntekt som hadde bidratt til å bevare en viss kvalitet i tjenestene.
Venstre kommer altså til å gå i mot forslagene om å endre finansieringssystemet slik at voksentettheten går ned, i tillegg til at vi er skeptiske til å halvere vikarbudsjettet til barnehagene.
I det øvrige støtter vi punktene i vedtaket.