Annamaria Gutierrez om forvaltningsrapporten om bosetting og integrering

Integrasjon, Norsk Folkehjelp

Under bystyremøtet 9. mai hadde Annamaria Gutierrez innlegg i saken omhandlet forvaltningsrapporten fra Rogaland Revisjon om bosetting og integrering av flyktninger i Stavanger Kommune.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Annamaria Gutierrez Jeg er takknemlig for at Kontrollutvalget har bestilt denne rapporten og at Rogaland Revisjon har fått laget den. Jeg er takknemlig til Johannes Læringsenter der jeg selv var elev i 1998 da jeg kom til landet. Jeg vet at de gjør en god jobb. Jeg er takknemlig til Stavanger Eiendom som gjennom årevis strategisk boligpolitikk klarte å motarbeide at det oppstod parallelle samfunn i motsetning til slik det er i Oslo eller Bergen.

Jeg berømmer Stavanger kommune som ønsker ambisiøse mål med å nå nasjonal målsetting om at 55 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet skal starte direkte arbeid eller utdanning etter endt program. Jeg berømmer kommunen for jobben som blir gjort og oppmuntrer til å ha tettere samarbeid med NAV.

Likevel må jeg innrømme at jeg har et stort savn etter å ha lest denne rapporten. Jeg mener at vi går glipp av å se det store bildet. Hele aspektet av det internasjonale mangfoldet vi har i Stavanger.

Jeg er fullstendig klar over at Introduksjonsloven ikke omfatter EØS statsborgere. Men når tallene viser tydelig at det er dobbelt så mange arbeidsinnvandrere enn flyktninger i Stavanger og de er omtrent uten noe som helst tiltak for integrering, så kan jeg ikke være enig i det rapporten skriver:

“Stavanger kommune har hittil ikke utarbeidet noen overordnet plan for integrering av flyktninger og innvandrere. Behovet for plan- og styringsverktøy anses likevel dekket gjennom kommuneplan, handlings- og økonomiplan, likestilling og mangfoldsstrategi med tilhørende tiltaksplan, foruten medlemskap i ICC1.”

Jeg mener at behovet ikke blir dekket tilstrekkelig. Jeg mener at Stavanger, den internasjonale byen som vi er, har behov til en slik overordnet plan.

Særlig EØS statsborgernes rettigheter ikke blir ivaretatt. Tross at de har bidratt til denne byens vekst. Og nå når dansen rundt gullkalven har stoppet opp er det akkurat de som blir mest utsatt, de som vil slite mest med å komme tilbake til jobb igjen hvis de blir arbeidsledige.

Derfor vil jeg fremme et tilleggsforslag til denne saken: “Rådmannen vurderer å utarbeide en overordnet plan for Mangfold, Integrering av flyktninger og innvandrere jfr. kritikken i Forvaltningsrapporten.”

Og i denne planen håper jeg at det blir rom til å omtale EØS innvandrerne som bor og bidrar til byens vekst. Deres levekår, deres utfordringer og tiltak til å inkludere dem som likeverdige borgere i Stavanger.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**