Regjeringen har foreslått innstramminger i regelverket for barn som flykter alene – såkalte enslige mindreårige asylsøkere – som vil medføre at flere og yngre barn får midlertidig opphold til de blir 18, fremfor varig opphold.
– Barna jeg møter sier at de først og fremst ønsker seg en norsk mor. Dette er barn som trenger noen som kan gi kjærlighet og som kan veilede de i møtet med samfunnet, sier Venstres leder Trine Skei Grande. Hun har vært tydelig på at Venstre ikke kan akseptere at barn som allerede er i Norge skal ofres i et forsøk på å skremme flere barn fra å komme hit.
Les mer om Venstres politikk for barn på flukt
Kritiske innvendinger
Flere av innlederne kom med en rekke kritiske innvendinger til regjeringens forslag om å endre regelverket for mindreårige asylsøkere. Generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang, viste til at dagens regler om midlertidig opphold ikke har hatt ønsket effekt, samtidig som de har skapt utfordringer for ungdommene som har fått livet på vent, og som må leve med frykten for å bli returnert på myndighetsdagen.
Barneombudet, representert ved Anders Cameron, mener forslagene er i strid med barnekonvensjonen, etter konsekvensene for barna er svært dramatiske i forhold til den påståtte effekten av tiltakene.
– Regjeringen innrømmer til og med at endringene vil ha en negativ effekt for barna som er her, og mangler i tillegg dekning for at forslagene vil ha en effekt, uttalte Cameron.
Advokatforeningen, representert ved advokat Sigrid Broch, mener regjeringens forslag er i strid med prinsippet om barnets beste, og at det heller ikke er i tråd med barnekonvensjonen.
– De negative virkninger fremstår som betydelige og står ikke i forhold til den eventuelle effekten man måtte få. Advokatforeningen er av den oppfatning at de fleste barna som kommer har et reelt beskyttelsesbehov, sa Broch.
Flere årsaker til at barn flykter
Forsker Guri Tyldum ved Fafo viste til ulike årsaker til at barn legger ut på flukt.
– Noen flykter fra tvungen militærtjeneste, lokale konflikter, seksuell utnyttelse, fra en tilværelse som papirløs i tredjeland eller fordi de ikke opplever å ha noen fremtid i hjemlandet, sa Tyldum.
– Ikke alle legger ut på flukt alene, noen mister kontakten med familien under flukten mens de aller yngste gjerne kommer men andre voksenpersoner enn foreldrene, sa Tyldum, som også understreket at det ikke er forskningsmessig belegg for å si at foreldre tvinger barna sine ut på flukt mot sin vilje.
UDI var representert ved Bente Aavik Skarprud, som er enhetsleder ved barnefaglig enhet i asylavdelingen. Skarprud viste til at det kom svært mange barn i fjor høst, men at vi i år har hatt historisk lave ankomsttall.
– Det kommer flest fra Afghanistan, Eritrea og Syria og det er særlig barna fra Afghanistan som rammes av endringsforslagene.
Therese Einarsen fra Vergeforeningen var særlig opptatt av at barna trenger trygghet, ikke mer utrygghet.
– Mange barn forteller om seksuelt misbruk i hjemlandet eller under flukten, trusler om vold og utrygge liv som papirløse i blant annet Iran. Få har kontakt med familien, noen har mistet foreldrene, andre aner ikke hvor de er, sa Einarsen.
Dokumentarfilm om
Filmregissør Margreth Olin viste klipp fra dokumentarfilmen «De andre» Filmen handler om unge gutter som har fått midlertidig opphold etter dagens regler, og som skal returneres den dagen de blir 18. Olins budskap var at barn på flukt har de samme behovene og ønskene som alle andre barn.
– Det er viktig å forebygge at barn legger ut på flukt, og vi må gjøre en større innsats for å spore opp familiene. Med den kunnskapen vi har kan vi imidlertid ikke godta at barna som her ofres i et forsøk på skremme flere fra å komme hit, sa Olin i sin innledning.
Trailer til dokumentarfilmen «De andre» av Margreth Olin
