To timer vil nok aldri kunne besvare spørsmålet fullt ut, men de fremmøtte fikk flotte innlegg fra Geir Kjell Andersland og Øisten Søvik – samt en god debatt ledet av Glenn Erik Haugland. En debatt hvor vi blant annet var heldige og hadde med oss Laila Marie Reiertsen (Frp), som er medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, og en lærer ved Os gymas, ved navn Heine Øvredal, samt flere med sterke og gode meninger om et viktig tema.
Barneverns-konvensjonen forplikter, innledet Andersland, som nå blant annet sitter i et særdomstoltsutvalg som skal vurdere behovet for en egen familiedomstol. En innstilling som skal legges frem våren 2017. Noe advokat Brynjar Meling, best kjent som forsvarer for mulla Krekar, tok sterkt til orde mot på Twitter under debatten.
@bareenmann Det kloke dommerskjønnet best utvikles ved å ha et bredt fagfelt å jobbe med. Innslaget av sakkyndighet er allerede (for)stort
— Brynjar Meling (@BNMeling) 25. april 2016
Ingenting er der endelig avklart, forsikret Andersland om, før han videre forsikret forsamlingen om at barnekonvensjonen likevel er ratifisert av alle land (med unntak av USA) og derfor gjelder alle steder – også i Os. Noe som ble besvart av mild latter fra forsamlingen.
Vi har gjennomgått en rettslig revolusjon når det kommer til barnas rettigheter. De har gått fra å være et objekt til å bli et eget rettssubjekt, samtidig som barn, i egenskap av å være barn, har et særlig behov for beskyttelse og vern. Der har Norge i mange år vært en pioner, og barnevernskonvensjonen er inkorporert i norsk lov. Det betyr at du kan slå opp i barneverns-konvensjonen og diktere direkte derfra, som norsk lov. På enkelte områder har den faktisk forrang, foran norsk lov. Dette ble enda klarere da det i 2014 også ble en del av grunnloven (jf. 200 års jubileet), som betyr at barnevernskonvensjonen nå er beskyttet av det fremste rettsvern i Norge.
Andersland mener likevel at det burde gjøres mer for å styrke og fremme barnevernskonvensjonen i Norge. Han etterlyste blant annet undervisning i dette både i grunnskolen og videregående, men spesielt innenfor utdanning hvor det skal jobbes med barn. Her alt fra barnehageansatte til de som skal jobbe i barnevernet.
–Barnevernloven må bli en rettighetslov på linje med andre velferdslover i Norge, uttrykket Andersland.
Med den kunnskap vi i dag har om forekomsten av alvorlige overgrep mot barn (også i Norge) og om de omfattende og langvarige skadevirkninger som kan ramme barn som lever i fattigdom, eller utsettes for mishandling, omsorgssvikt eller mobbing, burde en komplett etterlevelse av barnekonvensjonen være snarere en moralsk og politisk enn en rettslig forpliktelse. Der viser heldigvis Venstre vilje til å gjøre dette til en valgkampsak ved å ha barn, ungdom og oppvekst som tema for landsmøtet i 2016.
Øistein Søvik, som er regionsdirektør i Bufetat, tok deretter ballen videre og fortalte om en fortvilet situasjon i bosettingen av mindreårige flyktninger. 859 barn ankom i 2015 (20% av alle var enslige mindreårige). Det er få bosettinger klare, mens det er ca. 250 bosetningsklare barn. Det ble bare bosatt 140 i 2015 i hele Norge (bare 17 i region vest), og så langt i 2016 er det ikke i nærheten av å finne bosetningsmuligheter for de barna som har behov for det.
Det er kritisk at barn blir bosatt så raskt som mulig, og det er i utgangspunktet satt en grense på 3 måneder. 719 barn under 15 år venter i dag i omsorgssenter, hvor ca 95% får opphold. Søvik spør et retorisk oppfølgingsspørsmål: Hvem er enklest å integrere? En 24 år gammel mann, eller 12 åringen som blir en del av fotball-laget og andre fritidsaktiviteter i regi av skolen? Dette etter å ha forklart at det burde ikke være økonomiske årsaker som ligger til grunn for å ikke ta imot barn. Det økonomiske skal ivaretas, forsikrer han.
Forandringsfabrikken vil ha ordet “kjærlighet” inn i barnevernloven. Alle barn har rett på kjærlighet. Det mener vi i Os Venstre er en fornuftig vinkling på å sette barnas beste i fokus.