Sammen for et fremtidsrettet Nord-Jæren

Blogger: Jan Erik Søndeland, bystyrerepresentant for Venstre

Husker du den gangen du var singel, og så den nydeligste jenta eller den kjekkeste gutten, passere forbi deg? Kanskje det var på bussen, hvor hun (eller han) satte seg like ved deg. Hva om du bare hadde turt å si hei og kanskje slå av en liten prat?

Selv om det i realiteten ville vært null risiko forbundet med dette, ville de aller fleste bare latt være. Det ville vært å trø utenfor den såkalte «comfort-sonen». Det ville føltes ubehagelig. Men tenk om! Tenk om det kunne blitt et nytt hyggelig bekjentskap? Vel, du turte ikke. Du fant det aldri ut. Men det er helt ok, det er en menneskelig refleks å ikke bevege seg utenfor comfort-sonen oftere enn man må.

Denne iboende frykten vi mennesker har for det ukjente, fremholdes også i organisasjonspsykologiens lære som en viktig forklaring på hvorfor omorganiseringer ofte møtes med skepsis blant de ansatte i en bedrift. Vi liker å si at vi er tilpasningsdyktige og positivt innstilte til endringer, men hvis vi ikke har fått 100 % svar på hvordan denne fremtiden vil se ut, så blir vi kanskje en smule skeptiske.

Vent nå litt. Har du rotet deg inn på en blogg om sosiologi eller psykologi? Nei, for vi skal straks over i politikken. Årsaken til at jeg løfter inn den menneskelige «frykten for det ukjente» her, er at jeg tror det er fare for at denne iboende egenskapen får spille en for stor rolle i folks valg i den rådgivende folkeavstemmingen.

Hva skjer fremover?

I dag, mandag 25. april, åpnes stemmelokalene for innbyggerne i Time, Klepp og Hå kommune. Jeg er spent. Spent på hva som vil bli utfallet etter stemmene i de tre kommunene er talt opp. Det som lenge så ut til å bli et soleklart ja til Jæren kommune, er i siste liten blitt til et «nja, vent nå litt» blant noen av innbyggerne. Er det frykten for det ukjente som har slått inn?

På Nord-Jæren har vi lagt bak oss en strabasiøs ferd det siste halvåret. Forhandlingsdelegasjonene fra Stavanger, Sandnes og Sola har manøvrert seg gjennom et ganske tøft farvann med bølger av kritikk fra både posisjons- og opposisjonspolitikere. Likevel har de klart å enes om et såkalt «prinsippdokument» for nye Nord-Jæren kommune.

Som jeg sa til bystyret under vår behandling av dokumentet 11. april, er dokumentet selvfølgelig ikke perfekt om man ser dette fra én enkelt kommunes ståsted. Men det er et godt utgangspunkt for en ny, sterk og fremtidsrettet kommune.

Og, jeg er overbevist om at eventuelle politiske eller administrative utfordringer vi skulle ha oversett, vil bli løst av det nye kommunestyret. Når vi samler de beste lokalpolitikerne fra hver kommune i ett nytt kommunestyre, har jeg stor tro på at disse vil gjøre en solid jobb som våre folkevalgte. Dette kommer til å gå veldig, veldig bra!

Nei-folket og deres tynne supper

Motstanderne mot kommunesammenslåing har presentert mange argumenter for hvorfor Sola, Stavanger og (spesielt) Sandnes ikke bør slå seg sammen. Med noen få unntak mener jeg argumentene har vært svært lite holdbare. Noen ganger tendesiøse, villedende og til og med direkte usannheter.

Eksempelvis holdt jeg nesten på å ramle av stolen i bystyremøtet 11. april, når jeg hørte Rødts gruppeleder, Sara Mauland, si «Hvis det er sånn at man har tenkt å spare penger på å slå sammen kommunene, ja da blir vi veldig skeptiske til denne reformen».

Hvordan i alle dager går det an å være skeptisk til å spare penger?

Hvis man tolker «sparing» som hodeløs innsparing, er det kanskje ikke rart man blir redd. Vi har vel alle hørt om nedbemanningsrunder i bedrifter, innsparinger i kommuner, i Forsvaret og mange andre steder, hvor resultatene etterpå ikke har blitt særlig gode. Men å legge dette til grunn som et selvfølgelig resultat av en kommunesammenslåing, mener jeg er å bomme fundamentalt, og på grensen til useriøst.

Faktum er at vi vil bli flere innbyggere både på jorden og i Norge. Så også Nord-Jæren. Når vi også vet at en stadig større andel av befolkningen velger å bo i byene, er det klart at storbyområdet på Nord-Jæren vil være mye mer befolket og urbanisert om 50-100 år, enn idag. Dette gir oss både en utfordring og en mulighet:

• En utfordring, fordi store befolkningskonsentrasjoner medfører noen nye oppgaver kommunen må løse. Eksempelvis rusomsorg, integrering, og bomiljøutfordringer.
• En mulighet, fordi store befolkningskonsentrasjoner i større grad kan dele på ressursene – og det er kjempebra! Eksempelvis vil vi bruke mye mindre strøm per innbygger, vi får råd til å drive et høyhastighets-kollektivtilbud (metro?) og ikke minst får alle innbyggere et likeverdig tjenestetilbud som henger sammen med den lokale verdiskapningen, i stedet for med (de kunstige) kommunegrensene.

10 argumenter for Nord-Jæren kommune

En opplyst debatt om kommunereformen forutsetter at debattantene har solid kjennskap til kommunal forvaltning. Det er det faktisk de færreste som har. En viss andel av de offentlige ansatte har det, og en viss andel av politikerne har det. Men langt fra alle.

Derfor mener jeg et så komplekst spørsmål ikke bør avgjøres av en rådgivende folkeavstemming. Man burde holdt folkeopplysningsmøter, og man kunne kjørt innbygger-undersøkelser for å finne ut hva som var viktig for innbyggerne. Å kun stille et enkelt og fordummende «ja/nei» spørsmål til innbyggerne, mener jeg er å vise manglende forståelse og respekt for kommunereformens kompleksitet.

Vel, nå er vi her, folkeavstemmingen for innbyggerne i Stavanger, Sandnes og Sola avholdes 30. mai. Jeg håper du stemmer «JA» til Nord-Jæren kommune. Skulle du, eller kollegaen din fortsatt være i tvil, her har du 10 argumenter for hvorfor vi bør gå sammen for et fremtidsrettet Nord-Jæren:

1. Fugleperspektivet – dagens kommunegrenser er unaturlige. Se for deg at du flyr over Rogaland og Nord-Jæren. Hvis du ikke kjente til hvem som bodde der nede, men skulle foreslå en naturlig inndeling av kommunegrensene. Ville du foreslått den inndelingen vi har idag?
2. Like vilkår og tjenester for alle innbyggerne. Kommunene har vokst sammen og utgjør et felles marked (bolig/jobb/opplevelser/osv). Da er det også mest fornuftig å ha én felles administrasjon, slik at både bedriftene og innbyggerne får like vilkår å forholde seg til.
3. Større og bedre fagmiljøer. En ting som kan være lett å glemme, er at kommunen har en rekke spesialiserte tjenesteområder, som blir sårbare om forholdene er for små. Både barnevernet, PPT-tjenesten og IT-avdelingen er eksempler på dette. I en IT-avdeling jobber man f.eks. med svært tekniske oppgaver, som krever ganske ulike typer kompetanse i avdelingen. En IT-mann er ikke en IT-mann, for å si det slik. Dette gjør det vanskelig å sikre tilstrekkelig bredde- og spisskompetanse i små- og mellomstore kommuner. Samme gjelder PPT-tjenesten, hvor det kan være vanskelig å ha tilstrekkelig store fagmiljøer innenfor de respektive vanskegruppene. I barnevernet vil en kommunesammenslåing også gi et større geografisk nedslagsfelt, noe som eksempelvis vil lette både koordinering og rekruttering av nye fosterhjem.
4. Mer effektiv innovasjon og tjenesteutvikling. For å møte nye behov driver kommunene stadig med utprøving av nye arbeidsmetoder, teknologi, osv. Men det burde vært unødvendig å finne opp hjulet på nytt 3 ganger hver gang det skjer en ny utvikling eller man får et nytt tjenestebehov i kommunen. Eksempel: Om veldig få år kommer en eldrebølge her i landet som faktisk vil slå kraftigere inn på Nord-Jæren enn noe annet sted i landet (dette pga oljeboomen og de mange innflytterne på 70-tallet). Derfor drives det nå uttesting av velferdsteknologi i Stavanger, som skal gjøre det mulig for de eldre å bo lenger hjemme før de må på sykehjem. Etter testingen er ferdig, skal både organisasjonen (sykehjem/hjemmetjenesten) tilpasses og nye rutiner og utstyr skal tas i bruk. Dette er en kostbar omstilling, men den er nødvendig. Hadde Sola, Sandnes og Stavanger blitt én kommune, kunne denne omstillingen blitt gjennomført én gang, i stedet for tre. Mye mer effektivt, og bedre bruk av skattebetalernes penger.
5. Forenklet styring av næringsutviklingen på Forus. Skal Forus forbli landets viktigste arbeidsplassområde, må vi sikre effektive beslutninger og forutsigbare rammevilkår for næringslivet.
   Per idag styres Forus gjennom plandokumenter som må behandles 3 ganger i stedet for 1. Dette er ineffektivt og skaper unødvendig usikkerhet for næringslivet.
6. Bedre lokaldemokrati: Færre interkommunale selskaper (IKS’er). Som et slags plaster på problemstillingene nevnt i forrige punkt, er det opprettet en rekke IKS’er. Ved at viktige oppgaver flyttes ut i slike selskaper begrenses både den folkevalgte kontrollen og innsynet for innbyggerne. Det er uheldig i et lokaldemokratisk perspektiv.
7. Bedre lokaldemokrati: Nye oppgaver til bydelsutvalgene. Etter kommunesammenslåingen vil det opprettes nye bydelsutvalg som får mer ansvar enn tidligere. Dermed forskyves makt fra kommunestyret og ut til folkevalgte i de respektive bydelene. Hvilke oppgaver dette vil gjelde er ikke spikret, men at de får mer å si enn idag, er allerede avtalt. Eksempelvis kan bydelsutvalgene få myndighet i byutviklingssaker, kultur og idrett, og park/vei/vedlikeholdssaker. Her ligger det spennende muligheter – og Venstre vil jobbe for å gi de nye bydelsutvalgene reell makt og ansvar.
8. Bedre lokaldemokrati: Nye oppgaver til kommunen. De største kommunene i landet vil overta oppgaver som idag ligger på høyere forvaltningsnivå. Eksempelvis vil Nord-Jæren kommune kunne få ansvaret for tannhelse og kollektivtransport.
9. Lettere å få statlig støtte til drift og investeringer. Når statlige myndigheter skal fordele penger til fylker og kommuner landet over, spiller størrelse en rolle. Om det så gjelder støttemidler innen kulturfeltet, belønningsmidler for kollektivsatsing, eller helt andre områder, spiller de harde faktaene en rolle. Jo flere innbyggere i en kommune, jo større vekt vil tillegges kommunens behov når søknadene vurderes.
10. Stordriftsfordeler. Dette handler f.eks. om bruk av utstyr og kjøp av tjenester. Jo større volum man kjøper varer for, jo bedre pris får man. Når vi vet at kommunene våre kjøper varer for hundrevis av millioner årlig, er det store gevinster å hente kun gjennom sammenslåing av innkjøpene. Jo større kommune jo mer markedsmakt får man også til å stille strenge krav til miljø og etisk handel. Stordriftsfordelene handler også om mer effektiv ressursbruk. Eksempelvis vil man kunne redusere varelagrene – trolig kan man klare seg med 1 eller 2 reservedeler i stedet for 3. Spesialisert utstyr som brukes sjelden kan deles på, og energibruk kan effektiviseres f.eks. gjennom samlokalisering av teknisk infrastruktur.

Nå har jeg verken nevnt jordvern, en styrket miljøpolitikk eller en styrket byutviklingspolitikk. Jeg kunne nok skrevet 40 punkter til, men velger å stoppe her, for vi kan grave oss ned i tusen detaljer, som kan bli vel tekniske å ta stilling til.

Jeg mener det hele koker ned til følgende: Vi får den beste beslutningen om vi holder oss selv utenfor, og heller tenker på de innbyggerne som blir født imorgen og skal bo her de neste 100 årene. Hvordan kan vi rigge kommunestrukturen, den politiske og administrative organiseringen slik at de får en mest mulig effektiv kommune?

Jeg mener Nord-Jæren kommune er svaret. Derfor bør du stemme Ja til kommunesammenslåing på Nord-Jæren. For en fremtidsrettet kommune med like muligheter for alle og hvor vi kjemper med en samlet stemme for hele storbyregionen, både nasjonalt og internasjonalt.