Underveis i folkemøte tirsdag 19. april på Sunndal kulturhus, hadde jeg et lite eureka-øyeblikk som førte til at jeg fikk skrevet et lettbeint leserinnlegg utover natten rett etterpå. Her kommer en lengre digresjon for å forklare dette eureka-øyeblikket!
“Fangens dilemma” er et kjent konsept innen spillteori, men brukes like mye innen andre felt som økonomisk teori og samfunnsvitenskap. For å forklare siterer jeg nå litt fra den norske wikipedia-artikkelen om temaet:
To forbrytere er satt i fengsel isolert i hver sin celle. Anklageren er overbevist om at de har samarbeidet om en forbrytelse, men han trenger en tilståelse for å kunne få noen dømt. Begge fangene blir dermed lovt at dersom han tyster på kameraten og kameraten holder tett, vil han slippe fri. Kameraten vil da få en straff på 10 års fengsel. Dersom begge tyster på hverandre, vil begge få en straff på fem år. Men begge fangene vet også at dersom ingen tyster, blir begge holdt fanget i ett år før de slippes fri.
Det beste utfallet for begge parter er dersom ingen tyster og begge slipper unna med ett år. Det er imidlertid farlig. Begge fangene får en strafferabatt på fem år hvis de tyster – uansett hva den andre gjør. Det vil si at hvis det ikke finnes noen «konsekvens» for å tyste, vil begge to gjøre det fordi det er bedre enn å stole på kameraten og sitte 10 år i fengsel hvis det går galt. Dermed får vi en spesiell likevekt der begge fangene tyster.
Et annet eksempel på hvor fangens dilemma blir brukt for å mobilisere politisk er i global klimapolitikk. Man kan stille seg spørsmålene: “Er klimaendringene menneskeskapte? ja eller nei,” og “skal vi ta grep i dag for å redusere konsekvensene i tilfelle klimaendringene er menneskeskapte? ja eller nei.”
Her hadde den beste løsningen vært at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og vi hadde spart menneskeheten mange tragedier og utgifter ved å vedde på det og brukt pengene på sydenturer i stedet.
Er derimot klimaendringene menneskeskapte og vi har ikke gått inn for å bremse klimaendringene, så har vi virkelig bommet alvorlig og er på vei inn i en verden vi muligens ikke kan overleve i… men vi har i det minste fått en del ferieturer til syden ut av de pengene før den tid!
Hvis klimaendringene derimot ikke er menneskeskapte, så ofrer vi et par metaforiske sydenturer i bytte mot grønn politikk og utvikling av grønn teknologi, som avslutter olje- og kullbonanzaet verden går på i dag et par år før vi egentlig hadde lyst til det, så har vi i det minste fått brukt pengene til noe fornuftig! (utslipp fra kull og gasskraftverk er mer radioaktive enn utslipp fra atomkraftverk er, og utslippet tar flere liv i året enn atomkraftverk noen gang har tatt livet av.) Selv om verden da uansett er fylt med ikke-menneskeskapte klimaproblemer, så I det minste er de ikke verre enn de var før i tiden på grunn av oss!
Det mest sannsynlige og pragmatiske valget er derimot: Ja, klimaendringene er menneskeskapte – og ja, vi skal ta grep for å redusere de. Da har investeringene og politikken vi har ført ha sørget for å bremse effekten av de menneskeskapte klimaendringene.
Eureka-øyeblikket hadde jeg når det gikk opp for meg at kommunereform-spørsmålet i Sunndal kan tolkes som et fangens dilemma-spørsmål! Her blir da valgene slik: “Vil nabokommunene våre slå seg sammen til store kommuner som gjør det tungt å være en liten nabokommune? ja eller nei” og “Bør vi slå oss sammen med noen for å unngå å bli liten og potensielt miste ressurser og makt? ja eller nei.”
Motstanderne av en sammenslåing fra Sunndal tror hovedsaklig ikke på at sammenslåing av nabokommunene våre vil skje eller at det kommer til å ha en konsekvens for oss som en mindre kommune, eller de foretrekker ingen sammenslåing da favorittkommunen ikke “kom til finalen.” De velger å stå alene da de ser større utgifter med en sammenslåing enn med å stå alene. De velger da å ikke angi “fangekameraten” sin, og krysser fingrene på at han heller ikke gjør det. (dvs. de andre kommunene i fylket får fritt spillerom, og man håper/foretrekker at de også kommer frem til at kommunesammenslåing er tull og gjør ingenting.)
Såklart, hvis den andre “fangekameraten” bestemmer seg for å sladre på oss, så har vi plutselig blitt sittende igjen med svarteper. Vi har blitt marginalisert, Kristiansund og Molde kommune har over 50 000 innbyggere hver, med mål om en representant per tusen innbyggere i kommunestyret. I løpet av 20-30 år må vi kanskje slå oss sammen med noen. Jeg kan være så frekk og spå at det ikke blir Kristiansund, på grunn av sykehusplassering og korte avstander med nybygde veier, så vil Sunndal bli Romsdalinger.
Der får vi da, kanskje, 7-8 representanter, alt etter hvordan storkommunene har bestemt at posisjoner i det store kommunestyret skal fordeles. Andre sannsynlige scenarier: Arbeidsgiveravgiften blir økt til 14.4%, kraftpenger blir sentralisert og brukt i sentrum, Sunndal Energi blir fusjonert og administrasjon og drift blir flyttet til Molde, Sucom blir solgt til et større selskap og service outsourcet til India/Oslo, 7 av 65 politiske representanter reservert Sunndal skal ta seg av all lokalpolitikk. Rådhuset blir en satellitt med minimale mengder oppgaver som ikke inspirerer utflyttet og nyutdannet ungdom til å flytte tilbake, avstandene mellom grunnskolene blir lengre, lokalsamfunnene forvitrer osv osv.
Det kan fort se stygt ut, for å si det mildt!
Alternativt så kan det hende at vi er positive og slår oss sammen, men konsekvensene av kommunereformen blir ikke så ille som vi fryktet. “Fengselskameraten” vår sladrer ikke på oss, men vi sladrer på ham. I dette tilfellet så betyr det at Molde og Kristiansund slår seg ikke sammen til superkommuner, men Sunndal “stikker av” med Nesset. Det kan hende at vi etter tyve år har utført en ok sammenslåingsprosess, men den har tatt mye tid og energi, og vi kunne like greit ha klart oss selv. Jeg vil da påstå at dette er et greit resultat, tross alt. Vi har kanskje måtte gjøre noe som i ettertid var unødvendig, men vi tok i det minste et grep og unngikk en større sentralisering til bysentrene i fylket.
Jeg tror vi som er for sammenslåing er det av forskjellige grunner. Men mange av oss tror at det vil bli større kommuner i rundt oss, som vil jobbe for å holde arbeidsplasser og utvikling inne hos seg selv, og ikke ute i en mindre kommune inne på indre Nordmøre, som nevnt ovenfor. Det vil være et åk, ja, men det vil være bedre enn svarteper-alternativet, som vi faktisk kan få om vi ikke er forsiktige på toppen av å være uheldige. Det er bedre å forberede seg på at “fengselskameraten” vil sladre og sladre selv også, enn å ikke sladre og bli sittende igjen med svarteper.
Så, når mandagen kommer, så håper jeg at dere tar turen til urnene og sørger for at kommunestyret i Sunndal har et godt grunnlag, og at dere stemmer for en sammenslåing med Nesset! En sammenslåing vil koste og være en stor jobb, men vi vil unngå en potensiell samfunnskrise for Sunndal i fremtiden!
Steinar Husby – Leder Sunndal Venstre