SMIL-studien (Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring) fra 2013 viser at det er mye IKT-bruk i skolen, men at den er for lite faglig orientert. Videre ble det avdekket at elevene ikke mestrer faglig IKT-bruk godt nok, og at det er nødvendig med kompetansehevingstiltak for lærerne. Hele 75 % av lærerne i studien rapporterte at de manglet etterutdanning innen IKT. Det er med andre ord behov for en langsiktig og systematisk satsing på digital kompetanseheving både for lærere og elever, og dette arbeidet bør starte tidlig i grunnskolen. Den internasjonale undersøkelsen ICILS (International Computer and Information Literacy Study) fra 2013 viste at kun åtte prosent av norske elever i ungdomsskolen bruker daglig datamaskin på skolen, mens 75 prosent av elevene gjør det hjemme.
Dersom pedagoger og elever skal kunne utnytte digitale ressurser, må nettilgangen være stabil og med tilfredsstillende kapasitet, maskinparken må være tilpasset elevmengden og det må være IKT-hjelp på skolen.
En laptop eller et annet egnet digitalt verktøy er et grunnleggende arbeidsredskap som elever trenger akkurat som papir og blyant. Digitale verktøy gir pedagogiske muligheter som kan gi mer læring om det brukes riktig. Innkjøp og innføring av digitale verktøy er imidlertid utfordrende både for kommunene som skoleeiere, rektorer som skoleledere og lærere som pedagoger. Det er stadig en utvikling både i verktøy og programvare. Venstre mener det trengs en bedre statlig veiledning til kommunene på hvilke digitale investeringer som til enhver tid er å anbefale. Ikt-satsningen i skolen må utvikles i takt med nye muligheter.
For å skape en fremtidsrettet skole må vi anerkjenne at dagens undervisningsmateriell i norsk skole ikke alltid er hensiktsmessige, og at vi trenger varierte og oppdaterte digitale alternativer. Når skolen digitaliseres settes det også større krav til elevenes kompetanse i nettbruk, kildekritikk og personvern. Da må lærerne kurses i hvordan man underviser i dette er føringene i læreplanen (L06).
Venstre vil også styrke den digitale kompetansen ved å gi barn flere muligheter til å lære programmering. Den nye digitale hverdagen krever at innbyggerne forstår hvordan digitale hjelpemidler brukes, men også hvordan de virker og skapes. Programmering kan anvendes i alt fra webdesign og spillutvikling, til å utvikle fremtidens apper og datasystem. I tillegg er det en effektiv måte å utvikle ferdigheter som språkforståelse, logikk og matematisk forståelse på.
Mens læring i informatikk spiller en stadig større rolle i grunnskolen til land som Kina, Estland, Storbritannia og Australia, tilbyr svært få grunnskoler i Norge undervisning i programmering. Venstre vil derfor innføre programmering som valgfag i grunnskolen og legge mer til rette for at barn og unge skal kunne få tilbud om programmeringskurs gjennom bl.a. bibliotek og kulturskole. For å få til et bedre tilbud for barn og unge kreves det også at kompetansen heves blant de som underviser. Det krever mer dialog og samarbeid mellom fagmiljøer som jobber med digital teknologi og skolene. Det er ikke teknologien i seg selv som vil være avgjørende, men at pedagogene ser hvordan teknologien kan brukes til å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte.
Digitale læringsverktøy gir nye måter å lære på, et potensiale for økt læring, økt motivasjon og nye arenaer for mestring i skolehverdagen. Venstre vil legge til rette for forskning på nye pedagogiske metoder og bruk av digitale læringsverktøy på alle nivå av utdanningsforløpet. Norge har tradisjonelt hatt et godt næringsmiljø for utvikling og innovasjon innen slike verktøy.
Venstre vil:
Uttalelsen ble vedtatt på Venstres landsmøte 17. april 2016