– Terskelen for arbeid og frivillig deltakelse må senkes for å komme raskest mulig i gang med integrering, sier Meyer. Hun viser til at mange sitter svært lenge på mottak.
– Det er viktig at tiden i mottak brukes til å komme i aktivitet, enten gjennom arbeid eller frivillig innsats. Lykkes vi ikke med det, lykkes vi ikke med integrering. Risikoen ved å ikke lykkes med integrering er varig utenforskap og tapt arbeidskraft for norsk arbeidsliv, sier Meyer.
Uttalelsen i sin helhet:
Arbeid og frivillighet gir inkludering
Yrkesdeltakelse og frivillig innsats er bærebjelker i det norske samfunnet. Dette er også veien til inkludering av flyktninger og asylsøkere. Nå bor det nesten 30 000 personer i mottak i Norge. Skal vi lykkes i inkluderingsarbeidet, må beboere i mottak tidlig ta del i samfunnet gjennom arbeid, aktivitet og språkopplæring.
Flyktningenes egen innsats og kunnskaper har alt for lenge blitt nedprioritert i integreringsprosessen ved norske flyktninge- og asylmottak. Rask integrering i samfunnet og arbeidslivet har blitt stanset av for svak politisk vilje og for lite handlingskraft. Resultatet er mennesker som venter flere år på mottak, og mister verdifull yrkeskompetanse og motivasjon. Samtidig har staten store utgifter til administrasjon, kost og losji. Med det historisk store antallet flyktninger som kom til landet i fjor, har vi ikke råd til å fortsette på denne måten.
For flyktninger som kommer til Norge, er det viktig tidlig å få se hva som er veien videre ut i arbeidslivet. Det er viktig å kunne bidra og være til nytte også på veien dit.
Det er også det beste grunnlaget for god og rask integrering i det norske samfunnet. Dette handler om å stille krav, men like ofte om å gi muligheter.
God inkludering forutsetter at språktrening og aktiviteter starter fra første dag.
Norges mottak av flyktninger går i stikk motsatt retning. Folk i asylmottak kan gjøre en innsats, de har både kompetanse og ønske om å få bidra til samfunnet rundt seg.
Både det statlige rammeverket, kommunene og frivilligheten må legge opp arbeidet slik at de får sjansen.
Erfaring fra Restad Gård mottak i Sverige viser at rask integrering er mulig, og at beboerne på asylmottak selv har kompetansen og energien som skal til for å skape aktivitet. Betingelsen er at flyktningene selv blir hørt, og blir møtt på en måte som gjør at de kan begynne å se for seg hvordan de selv kan bli en del av samfunnet de kommer til. Bidrag fra frivillige organisasjoner og et lovverk som gjør at det er mulig å delta i arbeidslivet er også sentralt. Blir for mange sittende for lenge i mottak mislykkes vi i integreringen. Det har vi som samfunn ikke råd til. Derfor må det etableres et hurtigspor for klare innvilgelsessaker, og omreisende saksbehandlerteam fra UDI må etableres. Det må også snarlig etableres en todeling av mottaksstrukturen med integreringsmottak for de som skal bli, og returmottak for personer med avslag.
Måten kvinner rammes av konflikt, krig og flukt kan også være forskjellig fra menns. Derfor må mottaksapparat og integreringspolitikken også ha et klart uttalt kjønnsperspektiv som tar spesielle hensyn.
Venstre vil:
Få folk raskt i arbeid og aktivitet gjennom å kartlegge kompetansen folk har med seg. Spesielt er det viktig å kartlegge kvinners kompetanse og utdanning.
Gi arbeidstillatelse til asylsøkere mens søknaden behandles.
Åpne for arbeidspraksis uten lønn, gjerne i kombinasjon med språkopplæring. Arbeidspraksis gir en mulighet til å få verdifull erfaring fra arbeidslivet. Flere kommuner har dessuten veldig gode resultater av å kombinere språkopplæring og lønn.
Innføre en ordning med offentlig praksisplass for relevante yrkeskategorier mens søknaden behandles, for eksempel lærere og helsepersonell.
Samarbeide med bemanningsbyråene i arbeidet med å få flyktninger i jobb, for å dra nytte av deres erfaringer med å integrere arbeidskraft fra utlandet i norsk arbeidsliv.
Veiledning for flyktninger som vil etablere egen arbeidsplass (gründere).
Tilrettelegge for nettundervisning på mottakene i samarbeid med relevante skoler (videregående, fagskoler, høyskoler eller universitet).
Gi inntil 50 % tidsbegrenset lønnstilskudd i inntil 2 år gjennom NAV til arbeidsgivere som ansetter folk som ennå ikke er konkurransedyktige på arbeidsmarkedet.
Prioritere ressurser til frivillige organisasjoner og vertskommuner som driver inkluderingsarbeid der folk i mottak driver aktivitet sammen med lokalbefolkningen.
Bruke arbeid og frivillighet som arena for språkopplæring gjennom å tilpasse språkopplæringen til den enkeltes forutsetninger. La beboere, lokale frivillige og voksenopplæringen samarbeide om språkopplæringen.
Tilpasse språkopplæringen til den enkeltes nivå og i større grad gis som del av praksis i arbeidslivet, og i samarbeid med frivilligheten.
Opprette barnepassordninger på mottakssenter, slik at foreldre med små barn får mulighet til å engasjere seg i aktivitetene.
At barn av asylsøkere skal få plass i barnehage (utenfor mottaket) og skole så raskt som mulig.
Dekke kostnader til barnehage- og skoleplasser over statsbudsjettet, og gi ekstra tilskudd til kommuner med et relativt stort antall mottaksplasser.
Legge til rette for selvhushold for alle beboere på mottak der det er praktisk mulig. Selvhushold vil bety bedre mat, sysselsetting og verdighet for beboere og lavere kostnader for samfunnet.
Sikre tilgjengelige arealer på alle mottak som kan brukes til aktiviteter for beboere og frivillige, og til møter mellom beboere, lokalbefolkning og andre.
Innføre obligatorisk holdningsskapende opplæring i kvinners rettigheter og norske demokratiske institusjoner.
Gjøre introduksjonsprogrammet mer fleksibelt, og tilpasset den enkeltes behov og ressurser for å komme ut i arbeidslivet eller videreutdanning.
Sette sterkere krav til god kvalitet og resultater i introduksjonsprogrammet.