Njåls innlegg i prioriteringsdebatten:
Hjemkommunen min e en av kommunan som tjene mest på Lofotfiske. Det sørge han Kjell Inge Røkke for hos oss som bor i Asker.
Kem e det som tjene mest på lakseoppdrettet i Flatanger, i Nord-Trøndelag, der slekta mi kjem fra. Jo det e han Jon Fredriksen, bor i London og ikke skatte av super-profitten nån steda.
Det e på tide med en utredning for å ta, den tidvise, super-profitten tilbake til folket og regionan. Det gjorde Venstre med hjemfallsretten for 100 år siden, og som la grunnlaget for oljeskatten til fellesskapet. Dette var og er basert på Henry George’s sosial-liberale tanker gjennomført av Venstre Gunnar Knudsen og Johan Castberg.
Derfor – Naturressursan tilhøre folket – Prioriter uttalelse # 51
Uttalelsen ble dessverre ikke behandlet på landsmøtet i sin helhet – i denne omgangen.
Naturressursene tilhører folket.
Et forslag fra Akershus Venstre til landsmøtet
Stortingets vedtak om hjemfallsrett for vannfall i 1909 var første skritt i å sikre at verdien av naturressursene skulle tilhøre det norske folket. Det er nå på tide at det blir igangsatt en bred vurdering av hvordan ikke bare olje, gass og elektrisitetsproduksjon kan ha en naturressursskatt, men også fiskeressursene, oppdrettsrettigheter, radiofrekvenser og andre statlige tildelte monopoler.
I en tid med ubeskattet lisensinntekter fra «delingsøkonomien», og internasjonal skattekonkurranse må skattegrunnlaget utvides til å inkludere ubeskattet grunnrente på naturressurser og naturlige monopoler. Med en selskapsskatt på vei ned mot 22% , og mulig ubeskattet utbytte til utenlandske aksjonærer må skattegrunnlaget utvides.
Den eksisterende fiskerireguleringen (kvoter, landingsplikt, osv) er utviklet med basis i forrige århundres fiskeristruktur, hvor landingsanlegg lå i ro-avstand fra fiskefeltene. Fiskerireguleringen åpner ikke opp for nødvendig strukturrasjonalisering som kan gi mer levedyktige fiskerisamfunn langs kysten, samt øke velferden i hele landet. I dag ødelegges verdiene i en ineffektiv struktur, forsvinner i lommene til lokale eller nasjonale kvotebaroner eller forsvinner til aksjonærer i Oslo eller utlandet.
Dagens oppdrettsnæring har de siste årene hatt en fantastisk lønnsomhet. Dette overskuddet er basert på utnyttelse av kystarealer og fjorder som er løyver tildelt av Staten, og tilfaller selskapshovedkvarter i de store byene og aksjonærer på Kypros og i Japan. Den lokale verdiskapningen består i arbeidsplasser for å drifte oppdrettsanleggene. Det har vært foreslått en ressursavgift til kommunen som har oppdrettsanleggene, men dette er avvist delvis fordi en slik ressursavgift vil kunne ramme også i tider med lave priser og gi for sterke incentiver til lokal overetablering.
Grunnrenten kan også utvides til områder som mineralutvinning og til mobiltelefonselskaper, hvor for eksempel Telenor i Norge har hatt et overskudd etter skatt og avskrivninger på mellom 25 % og 30 % de siste årene.
Grunnrente er en effektiv og velprøvd skattemetode i Norge. I dag er det bare olje- og gassutvinning og elektrisitetsproduksjon som har grunnrente, på hhv. 50 % og 20 %, på overskuddet. Grunnrenten er en skatt på et selskaps overskudd og kommer i tillegg til skatten på overskudd (i 2016 på 25%).
Fordelen med en grunnrente, framfor produksjonsavgifter, er at grunnrenten ikke kommer til betaling i år med lave internasjonale ressurspriser (mineraler, fisk, laks, osv.), eller hvis konkurransen er hard og virksom i løyvemarkeder. En grunnrente beskatter også oligopoleffekten fra den sterkeste aktøren i et løyvemarked, på en bedre måte enn en lik ressursavgift for alle aktører, og bidrar dermed til bedre konkurranse i markedet. Grunnrenten fanger også opp verdiskapningen som ikke tilhører selskapet, men felleskapet.
En grunnrenteinntekt må fordeles mellom storsamfunnet og lokalsamfunnet, slik det gjøres med dagens grunnrente på elektrisitetsproduksjonen, hvor kraftkommuner får en betydelig andel av inntektene. Hvor stor del av grunnrenten som skal tilfalle lokalsamfunnet, og hvor stor del som skal tilfalle storsamfunnet må utredes.
For fiskerinæringen må innføringen gjøres gradvis over 10-20 år ved fornyelse av tidsbegrensede fiskerikvoter og av forskjellige landingsplikter m.m. forbundet med disse kvotene. Det er nødvendig for å få en gradvis omstilling av fiskerisamfunn langs kysten. Overgangstiden til grunnrentebeskatning for kystfiskeflåten må vurderes særskilt. Det er i første rekke havtrålerne og de større aktørene som bør omfattes av en grunnrentebeskatning av høsting av fiskeressursene.
Akershus Venstre vil:
- Ha en bred utredning av hvor stor den ubeskattede grunnrenten er i dagens Norge
- Ha en bred utredning som foreslår hvilke naturressurser og monopoler som skal omfattes av grunnrentebeskatning
- Ha en bred utredning av hvordan grunnrenten best kan beskattes – enten som økt selskapsskatt, eller som sektorspesifikke avgifter
- Ha en grunnrente- og formue-/eiendomsskatt som gjør at lokalsamfunnene som berøres av utnyttelse av naturresursene får en andel av grunnrenten.
- Opprettholde prinsippet om tidsbegrensede løyver og kvotere