Over 90% av norske bedrifter har under 10 ansatte. Over 90%. Vi snakker over 600 000 bedrifter og rundt 1,5 millioner ansatte, innen alle bransjer. Det er dette som er Norges desidert viktigste næringssegment. Det er mikrobedriftene som er ryggraden i norsk næringsliv, både i by og land. Det er disse vi lever av. Innovasjonsforskningen viser dessuten at det er her den største delen av nyskaping og innovasjon skjer.
Disse, som tar sjansen, hopper i det og risikerer penger, pensjon gubbe eller kone, for å skape verdier vi alle nyter godt av – disse skal vi løfte, bejuble og strø roser på veien foran.
Men, Skal vi få tatt ut potensialet i de norske småbedriftene, må vi legge til rette sånn at vi har virkemidler som muliggjør vekst. Ordninger det er mulig å finne uten å måtte søke advokathjelp. Som er mulig å forstå uten embedseksamen i jus. Som småbedriftene kan benytte seg av uten å gå konkurs
Problemet landsmøte, er ikke at vi ikke har nok ordninger. Problemet er at vi har for mange! Og de er ofte totalt uforståelige.
På Altinn alene ligger det over 220 ordninger man kan søke på, og det finnes mange, mange flere. Jeg vil ikke anbefale noen å lese beskrivelsene og kravene, ikke minst kravene til rapportering, til disse ordningene. Da får man akutt tannverk. Dette er et resultat av årtier med politikere og byråkrater stappfull av gode intensjoner, som har lagt til ordning på ordning på ordning. Den ene mer spesifik og spisset enn den andre. Dette er hovedgrunnen til at innovasjonskonsulenter kjøper seg hytte både på fjellet og ved kysten, mens gründerne selv går rundt med kronisk kaldsvette.
Landsmøte, vi må rydde opp i begreper, aktører og ordninger.
Venstre er gründerne sitt parti. På stortinget, i fylker og kommuner er det vi, og ofte kun vi, som taler småbedriftenes sak. Nå roper de høyt fra Abelia, grunderforeningen, næringshager, inkubatorer og gründerne selv. Rydd opp!
SIVA, Innovasjon Norge, Investinor, Forskningsrådet og alle de andre greier ikke dette selv. De er rett og slett for opptatt av intern posisjonering. Nå trengs det politisk initiativ, trykk og beslutningsevne, og det må komme fra toppen!
I Kongsberg, Stavanger, Asker, Bergen og Ålesund er det tusenvis av høykompetente, kreative virketrengende personer som nå jakter en jobb. Mange av de ønsker å følge en drøm og å skape noe selv. Det trenger næringslivet, det trenger lokalsamfunnene disse er en del av og det trenger Norge. La oss sørge for at deres første møte med virkemiddelapparatet ikke blir en energitappende rive-seg-i-håret opplevelse. Det gjør vi best ved å gjøre det oversiktlig og forståelig.
Anders Wengen, gruppeleder på fylkestinget
Buskerud Venstre