Ord veier ekstra tungt i saker som berører våre humanistiske verdier. Når flyktningsituasjonen setter Europa på prøve, så trenger vi politiske ledere som utviser nettopp lederskap. Politikere som anerkjenner utfordringene, som anvender kunnskap og forskning samtidig som de holder fast i vårt humanistiske menneskesyn. Politikere med både hode og hjerte.
For Venstre er det naturlig med en politisk debatt som er kunnskapsbasert. Når rektor ved Universitetet i Oslo mener å se et mønster i regjeringens misbruk av forskning og syntes det gjør vondt å høre på Listhaug. Ja, så er det et sjeldent klart varsko. Slik bruk av forskning representerer en politisk kultur – eller ukultur – jeg som Venstremenneske ikke kjenner meg igjen i.
Mange av dere så NRKs program «Helene sjekker inn». Helene Sandvig brukte første program i serien til å besøke asylmottaket i de gamle sykehusbygningene på Dikemark i Asker. Der sitter familier og enslige asylsøkere og venter. En av dem har ventet i snart 13 år. Samtidig forsøker de holde motet og aktiviteten oppe. I mangel av kommunale initiativ, har frivilligheten tatt ansvar. En venneforening har sørget for kompetansekartlegging av beboerne, for hjelp til transport til norskkurs, for barnepassordninger slik at mamma og pappa faktisk kan gå på norskkurset.
Venneforeningen jobber ikke for at alle som ønsker det skal få bli. Men de jobber for verdighet og for at det skal være mulig å fylle sine hverdager med noe meningsfylt, også når man venter. Og der ligger egentlig poenget – verdighet. Her er intet prat om gullstol, ankerbarn og sugerør. Her er respekt for ønsket om å få bli, og erkjennelse av at noe ikke kommer til å få bli.
De store utfordringene roper på politikere av format. Da er det godt å ha en partileder og stortingsrepresentanter som makter nettopp det. For eksempel da Venstre avviste Listhaugs 40 forslag. Sjelden har Venstrehjertet banket så hardt. Eller da Venstres 40 forslag til innstramminger ble lansert. Dette er eksempel på at vi som liberalt parti ikke skygger unna utfordringer. Vi velger ikke populistiske løsninger. Vi går inn i dilemmaene og søker gode politiske løsninger på de utfordringene vi står i. Vi makter å finne balansen. Og vi vet at komplekse spørsmål sjelden har enkle svar.
Venstre trengs som aldri før!