Norsk handlingsplan for Naturmangfold, som vedtas i Stortinget i slutten av mai, er skummel lesning. Det står listet opp utfordring på utfordring, men hvert eneste avsnitt avsluttes med «men dette vet vi ikke nok om, her trengs det mer kunnskap».
Mer kunnskap gjelder jo det meste av forskningen. Men ødeleggelse av natur og det biologiske mangfoldet er irreversibelt og er ikke satt på vent. Vi har ikke tid til å lure mer – det vi trenger er sterke lokalpolitikere som har verktøyet for å forvalte naturen på en bærekraftig måte. Stortinget må utstyre lokalpolitikere med nødvendige verktøy og virkemidler.
Men – noe vi har nok kunnskap om, er norske rovdyr, og ulv. Men den kunnskapen brukes åpenbart ikke når Regjeringen ønsker å videreføre det samme lave bestandsmålet. Ifølge WWF er det så lavt at for eksempel ulven konstant forvaltes på grensen til utryddelse.
Ulv og andre rovdyr har viktige roller i de økologiske mekanismene som gjør at naturen kan tilpasse seg endringer. Rovdyr har også utvilsomt viktige funksjoner for å dempe spredningen av parasitter og farlige sykdommer, de inngår rett og slett i naturens «immunforsvar».
Og det er mulig å ha sau og rovdyr i samme land. For eksempel i Tyskland har de investert stort i forebyggende tiltak – som inngjerding og vokterhunder – og der har de heller ingen jakt. Der har de nesten like mye sau som i Norge, og både menneske, sau og rovdyr lever side om side.
Og det å ta vare på biologisk mangfold handler jo nettopp om mer enn planter og dyr – det dreier seg om mennesker og vår matsikkerhet og behov for ren luft og rent vann. Vi må tørre å ta ansvar for naturen og fremtidige generasjoner, og vi må globalt gå foran som et godt eksempel. Så da kan ikke vi globalt snakke om å bevare rovdyr som tigere og løver, når alle våre egne rovdyr er utrydningstruet.
Vi må benytte sjansen nå som vi er i den maktposisjonen vi er i, for å sikre en bedre forvaltning av naturen. Kjære landsmøte, jeg håper også dere er med meg i at vi ikke minst må bevare våre rovdyr!