– Kongehuset er en stor mottaker av offentlige midler gjennom statsbudsjettet, og da er det viktig at offentligheten får vite hva pengene går til, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn.
– Vi ser ingen grunn til at ikke offentlighetsloven også skal gjelde for det øverste trinnet i samfunnet, utdyper han i Dagbladet.
– Det er mange grunner til at det bør bli enklere å kikke kongehuset i kortene. Åpenhet er et bærende prinsipp i vårt demokrati, og det må omfatte alle delene av myndighetsapparatet, også kongehuset, som formelt er vår øverste myndighet, sier Rotevatn.
Håper på bred støtte
Under behandlingen av foreslåtte grunnlovsendringer i Stortinget i forrige uke, stemte Rotevatn for at det skulle holdes en folkeavstemning om avvikling av monarkiet. Han mener imidlertid at både monarkister og republikanere bør kunne støtte Venstres forslag om åpenhet om kongehusets økonomi.
I et demokratisk samfunn er det de som vil holde noe hemmelig som har bevisbyrden på sin side
– Det bør være spesielt viktig for de som er tilhengere av monarki at vi får større åpenhet om kongehusets bruk av offentlige midler. Manglende åpenhet er med på å svekke tilliten til kongehuset, og jeg tror derfor det er mulig å samle bred støtte til vårt forslag om å underlegge kongehuset offentlighetsloven, sier Rotevatn.
Han understreker at kongehuset bør ha mulighet til å ha et privatliv som unntas offentlig innsyn, men at hovedregelen må være åpenhet.
– Forslaget vårt går ut på at kongehuset i utgangspunktet må offentliggjøre sin bruk av offentlige midler, men at det i enkelte tilfeller kan gjøres begrunnede unntak. I dag er situasjonen motsatt. I et demokratisk samfunn er det viktig at det er de som vil holde noe hemmelig som har bevisbyrden på sin side, selv om det i enkelte tilfeller kan være grunner til å unnta opplysninger fra offentlig innsyn. Det må imidlertid være unntaket, ikke regelen, og derfor håper jeg Stortinget vil slutte seg til vårt forslag, avslutter Rotevatn.