Larvik Venstres leder og første vara til kommunestyret – Kjetil Vold Archer – hadde 02.04.16 et innlegg i Østlands Posten der han stiller spørsmål rundt ordningen med et innvandrerråd:
Larvik kommune har et innvandrerråd. Dette har kommunestyret bestemt skal “bestå av til sammen 8 representanter; 5 representanter med innvandrerbakgrunn og 3 folkevalgte som er medlemmer av kommunestyret”, og det skal ha “bredest mulig sammensetning av innvandrere med hensyn til kjønn, alder og nasjonalitet.”
I retningslinjene for rådet står det blant annet at det skal “behandle alle saker som gjelder levekår for innvandrerbefolkningen” og “ha ett årlig dialogmøte med innvandrerbefolkningen”.
Hvem snakker vi egentlig om her? Hvem har innvandrerbakgrunn, og hvilke saker gjelder levekår for innvandrerbefolkningen?
Når det gjelder hvem så kan vi slå opp i et leksikon, f.eks. det Store Norske. Det forteller oss at dette er “en person som bor fast her i landet og som har to utenlandsfødte foreldre.” Veldig greit. Vi snakker altså om både kongolesere, amerikanere, belgiere og svensker.
Det blir etter mitt syn litt verre når vi skal finne ut av hvilke saker rådet skal behandle.
Jeg kjenner både kongolesere, amerikanere, belgiere og svensker som bor i Larvik, og bortsett fra at de bor i Larvik og kjenner meg så har de så godt som ingenting til felles. I hvert fall ikke som kommunestyret trenger å legge seg oppi.
Når nye mennesker kommer til kommunen vår så skal vi selvsagt ta dem imot så godt vi kan, enten de kommer fra Verdal, Berlin eller Kinshasa. Vi skal rettlede dem og gi dem hjelp med de problemer og utfordringer de som individer måtte ha.
Det vi ikke skal er å sette merkelapper på dem.
Folk er folk. Om de velger å basere sin identitet på hvor foreldrene deres er født, hvilken farge de har på håret, hvilket livssyn de har eller hva slags bil de kjører bør vi ikke legge oss oppi. Vi skal behandle dem som folk. Rett og slett.
Hva skal vi da med et innvandringsråd? Et råd som etter retningslinjene fra kommunestyret skal rekruteres fra “hver innvandrerforening/etnisk gruppe”.
Hvordan skal vi lykkes med integrering når vi bringer etnisk segregering inn i demokratiet? Vi sementerer forskjeller, på denne måten! Vi plasserer folk i et rådgivende organ, og forteller dem at “de neste fire årene representerer du palestinerne i Larvik”, for eksempel. Hvis vedkommende gjør en god jobb så blir vedkommende gjenvalgt, og sitter åtte år som palestiner i et demokratisk valgt råd i Larvik. Han eller hun er jo dømt til ikke å integreres. Og dette er tilknytningen innvandrerne får til vårt lokaldemokrati.
Hvilke signaler sender vi?
Kjetil Vold Archer
1. vara til kommunestyret.
Venstre