I flere år har Lier kommune endt opp med å ta i mot færre enn det som er forventet av en kommune på Liers størrelse. Endelig ser det ut til at Lier kommune har mulighet til å huse det antall asylsøkere som IMDi anmoder. Lier Venstre stiller seg svært positive til forslaget som foreligger om å gjøre snart fraflyttede Frogner sykehjem om til et mottak for 60 enslige mindreårige asylsøkere. UDI trenger hjelp, da midlertidige innkvarteringsløsninger fra i fjor snarest mulig må erstattes av asylmottak.
Gammelt bygg, nytt innhold
Frogner er et gammelt bygg som antakelig trenger mye oppussing, men vi har rom. Venstre ønsker en omlegging av måten asylmottak drives, på slik at beboere og frivillige krefter i større grad bidrar i driften av mottaket. Venstre vil at mottakene drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» med mulighet for å lære språk, jobbe og å bli en del av lokalsamfunnet. Mottakene bør være åpne og ha høy kvalitet. Venstre vil heller ha mange, små mottak enn noen få store. Derfor ser Lier Venstre positivt på Frogner, som vil ha plass til 60, noe som må sies å være akkurat passe stort.
Meningsfylt å hjelpe
Fordelen med unge asylsøkere er at ungdom raskt lærer språk og kultur. De er også vanligvis veldig motivert til å komme i gang med livet, og starte å jobbe. Mindreårige flyktninger har ofte hatt en meget strabasiøs reise for å komme til Norge, og de som har klart å komme seg hit har allerede bevist stor styrke og kraft. Disse barna er i en spesielt sårbar situasjon og har andre behov og rettigheter enn voksne asylsøkere. Alle som kommer som flyktninger bærer med seg en historie, og mange også traumatiske opplevelser. Dersom disse opplevelsene skal bli en styrke, og gi kraft til å bygge et nytt liv her i Norge, er flyktningene på mange måter avhengig av hvordan de blir tatt imot den første tiden i Norge. Noe av det mest traumedempende og stabiliserende er å få lov å være en del av samfunnet, få lov å bidra, og lære å utvikle seg.
Ungdommer er ungdommer, uavhengig av hvor de er født
Ungdommene må ønskes velkommen som nye liunger, selv om noen kun midlertidig vil bo i bygda, mens andre vil kunne bli et permanent bidrag til kulturell utvikling av bygda vår. Det er viktig å engasjere nabolaget og involvere folk i prosessen, slik at det ukjente og skumle blir litt mindre skummelt. Ungdommene vil være viktige bidrag på skolene, i næringslivet, blant idrettsutøvere og i kulturlivet og samtidig gi liunger vidsyn og kunnskap om andre kulturer og tradisjoner.
Det ungdommene trenger er å få venner, at voksne ser dem, og at det blir gitt muligheter og satt forventninger til dem. Her kan naboene bidra ved å være trygge voksne, og invitere ungdommen med på felles aktiviteter i nabolaget. Asylsøkerne ønsker å bidra med alt de kan. Det blir vår jobb å gjøre det lett for naboer å være rause, gode liunger og være åpne, gjestfrie, tålmodige og tolerante.
Lier kommune – navet i integreringsarbeidet
Lier kommune burde være godt rustet til å ta i mot mindreårige flyktninger. Kommunen er vant til å ha mange mennesker fra andre land boende, både kort og lang tid. For barn som skal følge skoleløp, ligger det godt til rette i Lier med to videregående skoler, og eget norskopplæringssenter ved Lier Voksenopplæring.
Det er klart at Lier kommune må ruste opp, og sørge for å bygge videre på den økende kompetansen vi har rukket å få rundt flyktninger, integrering og språkopplæring. Flyktningguider ledet av Røde Kors er viktige, men en miljøarbeider som kunne koordinert samarbeid med ledere innen idrettsklubbene eller andre aktuelle foreninger kan være lurt å vurdere.
Pøse på med godt tilbud tidlig
Lier har et stort engasjement blant frivillige som kan benyttes i arbeidet med rask integrering. Konkret jobber allerede Lier Idrettsråd med idrettsfaddere for barn til foreldre med ikke-norsk etnisk bakgrunn. Det finnes flere idrettslag og foreninger i Lier som ungdommen kan bli en del av, og på den måten bli kjent med annen ungdom, og lære norsk kultur. Erfaring tilsier at ungdom fra 16 til 18 år (også voksne opp til 25-30 år) ofte ikke blir integrert, derfor kan det være viktig å bruke mye penger tidlig i integreringsløpet, slik Molde kommune har gjort, og spare etterpå. Moldes filosofi er å pøse på med et godt tilbud som faktisk kvalifiserer flyktningene. Og de har lykkes.
Næringslivets rolle
Til slutt kan det være lurt å tenke på at næringslivet, med Telenor og Reitangruppen i spissen, spesifikt har understreket behovet for å utnytte ressursene mennesker med ulik bakgrunn har. Adm. dir. Berit Svendsen i Telenor har rett ut sagt at de trenger de beste hodene, og derfor gjerne vil rekruttere så bredt som mulig. Reitan Convenience er allerede, i samarbeid med UDI og IMDi, i gang med å skreddersy et opplegg hvor beboere på mottak kan bli del av en fadderordning som gir mulighet for både språkopplæring, arbeidserfaring og nettverk i lokalsamfunnet. Lier Venstre er sikre på at næringslivet i Lier vil ønske å delta i dugnaden og ta del i det viktige og meningsfylte arbeidet vi har foran oss.
Tove Hofstad, gruppeleder
Med et samlet Lier Venstre i ryggen