Kommunenes nye og utvidede oppgaver og muligheter for løse disse vil få konsekvenser for både politisk og administrativ ledelse. Vi som innbyggere står nå foran et viktig valg av retning for den kommunen vi er en del av i dag. Noen av oss har ganske nylig vært igjennom en kommunesammenslåing, for andre er dette første gangen.
Nøkkelaktører fra det politiske miljø, administrasjon og tillitsvalgte har i en lang prosess formulert ferdig en eller flere intensjonsavtale(r) som nå du som innbygger skal ta standpunkt til. Enten gjennom en folkeavstemming eller via andre kanaler.
Hvorfor trenger vi en kommunereform nå, og kan vi ikke bare ha det som vi har?
Kommunen har som kjent sine hovedoppgaver innen samfunns- og tjenesteutvikling men også som myndighetsutøver og det å være en demokratisk arena. Den skal sørge for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i en avklart og avtalt retning ved å bruke regionens ressurser og kunnskaper på en effektiv og legitim måte.
Den skal også sørge for fortsatt gode og likeverdige tjenester for alle innbyggerne. Det skal den gjøre ut fra hva slags kapasitet og kompetanse den har, ut fra hva som er politisk bestemt og hvilke resultater vi ønsker ut av tjenestene som leveres.
AS Norge har i dag en ubalanse mellom de inntekter vi klarer å skape sett opp i mot de ressurser vi bestemmer oss for å forbruke. Denne ubalansen i regnskapet forventes å øke de nærmeste årene. Vi står ovenfor endrede økonomiske rammevilkår. Mange mener vi vil komme til å se et økende gap mellom hva innbyggerne har av behov og ønsker i forhold til hva kommunen kan tilrettelegge av tilbud framover.
Vi står ovenfor endrede etterspørselsmønstre. Vi mener dette tilsier nødvendigheten av en ny politisk kurs. Både styringsmessig og ledelsesmessig. Summen av endringer gir utfordrende rammer å jobbe innenfor for kommunen framover. Økt ubalanse i tjenestetilbudet krever således en endring i måten velferdstjenester organiseres, produseres og fordeles på.
Utfordringen er synliggjort i blant annet KS (kommunenes sentralforbund) sin egen strategimelding 2020, i regjeringens perspektivmelding 2013 samt kommuneproposisjonene 2015 og 2016.
En av hovedutfordringene det kommende tiåret vil være kommunenes evne til utvikling og nyskaping. For mange kommuner vil framtidige oppgaver kreve helt nye arbeidsprosesser og løsninger der mange ulike aktører er involvert på en helt annen måte enn i dag. For hvordan skal vi klare å skaffe nok framtidig arbeidskraft med riktig kompetanse og samtidig utvikle og ta i bruk nye teknologiske løsninger?
Kommunene må ha de riktige folkene til å kunne gjøre smarte anskaffelser, ta i bruk teknologi og ikke minst drive innovasjon for å utvikle tjenestetilbudet i samskaping med andre aktører, institusjoner eller enkeltpersoner.
Vi tror nye og større kommuner vil bedre svare på disse utfordringene ved å bedre legge til rette for en helhetlig, effektiv og legitim forvaltning med god og aktiv politisk overordnet styring. Ny kurs peker altså mot en mer effektiv offentlig forvaltning men samtidig må kursendringen være legitimert på en måte som tar hensyn til alle parter på en mer aktiv og involverende måte en før. Det er altså ikke kun de økonomiske perspektiver som skal vektlegges, men i like stor grad de sosiale/kulturelle og de politiske. Endringene må oppleves meningsfulle for de det gjelder. Det er utfordrende.
Kommunereformen er et politisk svar på å komme denne store samfunnsutfordringen i møte på en konstruktiv måte. Det betyr at flertallet på Stortinget tar inn over seg at dagens kommunale organisering ikke er bærekraftig i forhold til kommende utfordringer som demografi, rekruttering, politisk styring og administrativt lederskap.
Kristiansund Venstre mener en kommunereform er tvingende nødvendig og derfor vil opprettholdelse av status quo være et blindspor og ikke et alternativ til løsning av morgendagens utfordringer.