– Norges Døveforbund har fortalt at de får mange henvendelser fra foreldre som kjemper for å få opplæring i og på tegnspråk til sine døve og hørselshemmede barn ute i kommunene. Men mye tyder på at manglende forståelse og kompetanse gjør at mange kommuner ikke anbefaler tegnspråkopplæring selv om barna har rett på det, sier Skei Grande.
Hun understreker at Norge gjennom FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, har forpliktet seg til å «anerkjenne og fremme bruken av tegnspråk». – Jeg er opptatt av å følge de folkerettslige forpliktelsene som Norge har. Det betyr at vi må jobbe for å skape og bevare gode språk- og opplæringsmiljøer som formidler både språk og kultur til barna, sier Skei Grande.
Blant forslagene som foreslås, er at regjeringen skal rapportere hvordan tidligere vedtak om tegnspråkbrukeres rettigheter er fulgt opp, og særlig i skolen. – Det er nesten 10 år siden Stortinget sluttet seg til at regjeringen skulle ta initiativ til en utredning om hvilke rettigheter tegnspråkbrukere skal ha, og hvilke plikter offentlige myndigheter skal ha overfor disse. Men jeg har ikke sett noe til dette etterpå, sier Skei Grande.
Elever som følger læreplaner på tegnspråk skal ha like muligheter som andre.
Skei Grande og Nybø foreslår også at regjeringen skal utarbeide en plan for det statlige tegnspråklige tilbudet, og at tegnspråk skal innføres som valgfag og som annetspråk på samme måte som samisk og finsk i norsk skole. Det betyr bedre rettigheter for familien til barn som bruker tegnspråk.
– Det bør åpnes for å få rett til tegnspråk både som andrespråk og valgfag, slik at søsken og barn av hørselshemmede kan få kontinuerlig opplæring i språket som brukes hjemme. Det kan også styrke det tegnspråklige miljøet og gi større tilfang av tegnspråklige fagpersoner, som for eksempel tegnspråktolker, mener forslagsstillerne.