Troms Venstre ser på produksjon av sjømat som viktig for å imøtekomme verdens matbehov og for å opprettholde norsk økonomi og velferdsnivå. Utfordringen er at det må gjøres på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte. Troms Venstre er fornøyd med at oppdrettsanleggene er i ei god utvikling i så måte. Enda bedre blir det om det settes inn en storsatsing på økt kompetanse, forskning og utvikling.
En slik utvikling kan skje i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene på alle nivå, gjerne gjennom de blå kompetansesentrene i landsdelene. Universitetene må komme ut til produsentene og være med på å utvikle næringen til bærekraft, både i økonomisk og miljømessig betydning.
Troms Venstre er fornøyd med fylkeskommunens satsing på kompetanse og utdanningsfasiliteter for blå sektor. Det gjelder særlig Naturbruk blått, men de fleste øvrige studietilbud understøtter næringen, ikke minst Kjemiprosess VG2 som kommer i år. Undervisningskonsesjoner gir arenaer for praktisk opplæring i samarbeid med oppdrettere, og leieinntekter går til det nye Blåfondet i fylkeskommunen. Derfra kan det etter søknad tildeles midler til ytterligere tiltak for næringen og skolene.
Fornybart varer lengst
Sjømatnæringen og marin bioprospektering vil være en moderne fortsettelse av den tusenårige bioproduksjonen. Sjømatnæringen har alltid vært viktigst, bare avbrutt til å bli nest viktigst i en relativt kort oljealder som er i ferd med å nå en brå slutt. Det varige og framtida ligger i produksjon av mat og medisiner. Det krever reint hav og miljøforsvarlig drift, som også ivaretar villfisk og andre arter i havet. Derfor er det avgjørende at vi har fokus på økologisk bærekraft parallelt med økonomisk bærekraftige løsninger. I denne sammenheng er det også viktig å få til bedre utnyttelse og håndtering av restråstoffer. For å opprettholde sjømatsproduksjonen som en bærekraftig industri, er det avgjørende å legge til rette for at de enkelte grener innenfor sektoren ikke ødelegger hverandres næringsgrunnlag.
Spesielt oppdrettsnæringen må ta grep og avvikle bruken av diflubenzuronholdig lakselusmiddel, som har vist seg å være svært ødeleggende for reker og andre krepsdyr. Det henger også sammen med at markedet etterspør kvalitet og reagerer negativt på miljøforstyrrende produksjon. Prioriterer vi dette, må vi skjerme de sårbare kystområdene for oljevirksomhet. Vi må opprettholde det internasjonale samarbeidet om forvaltning av villfiskeressursene, ha en effektiv kystvakt og landingskontroll, og sørge for jevn ressurstilgang til industrien på land. Det må være et klart mål at fisken skal skape større merverdi i landet.
Kommunene forventes å være tilretteleggere for sjømatbedriftene, uavhengig av lokalt eller fjernt eierskap. Derfor er det viktig at kommunene får grunnrenteskatt av produksjonen innenfor egen kommune for arealplanlegging, vegbygging, bosetting og det som ellers behøves av tilrettelegging rundt en voksende primærnæring.
Uttalelsen er vedtatt av årsmøtet til Troms Venstre.