Norge har i teorien likeverdige læreplaner; de ordinære, de samiske og læreplaner i tegnspråk. I praksis er det ikke slik da mange barn ikke får tilgang til tegnspråk i førskolealder som andre barn får tilgang til norsk. Intensjonene om tidlig innsats og likeverdig opplæring er brutt allerede i førskolealder.
Mange foreldre opplever det som vanskelig å få vedtak på tegnspråkopplæring til sine barn etter § 2-6 i opplæringsloven, både i førskole- og skolealder. Årsakene kan være manglende vilje og kunnskap hos kommunen, økonomiske hensyn eller mangel på kompetanse. Dette får store konsekvenser for barna som mister viktig tilgang til språk som legger et viktig grunnlag for videre læring og liv. Samtidig ønsker staten å trekke seg ut fra det siste statlige heltidstilbudet for hørselshemmede, og overføre skolen til kommunen. Trass i stående stortingsvedtak om det motsatte. Fagmiljøet er sårbart, og staten har en forpliktende ansvar overfor tegnspråk som språk. Både ifølge gjeldende norsk språkpolitikk og internasjonale konvensjoner.
Det må ikke nødvendigvis handle om en mangel på hørsel for at det skal være relevant å få opplæring i og på tegnspråk. Det er ikke noe spesialpedagogisk knyttet til det å få opplæring i og på tegnspråk. Gruppene bestående av søsken eller barn av tegnspråkbrukere har i dag mangelfulle rettigheter knyttet til tegnspråkopplæring. Noe som hos mange får konsekvenser for familierelasjonene.
Venstre mener at nåværende formulering i paragraf 2-6 i opplæringslovens siste ledd må endres, da det siste leddet har bidratt til at det har vært og er vanskelig for foreldre å få vedtak om opplæring i og på tegnspråk for sine barn.
Venstre mener det også er viktig å ta vare på tegnspråk som forskningsfag ved høyere utdanningsinstitusjoner, og at det må skapes ordninger som gir den enkelte mulighet til å forske på tegnspråk. En mulig løsning kan være at universitetet skreddersyr et utdanningsprogram som kan tilbys med jevne mellomrom. Siden Venstre vil styrke lærernes kompetanse, også i tegnspråk, er det viktig at det eksisterer mulighet til å studere dette språket på et høyere nivå. Venstre ønsker å følge opp intensjoner om styrking av norsk tegnspråk i opplæringen og sikre at målet om masterstudier i tegnspråk blir en realitet.
Tegnspråk som språkfag bør tilgjengeliggjøres for de som ønsker å lære seg språket. Det er i dag mange barn som har tegnspråklige familiemedlemmer som ikke har tilgang til tegnspråkopplæring, men som ønsker slik opplæring i skolen. Venstre vil jobbe for å få tegnspråk inn som språkfag i skolen, både for å tilgjengeliggjøre språket for de som ønsker å lære det, og som en inkluderende praksis.
Venstre vil:
- Gjøre det enklere og raskere å få vedtak på opplæring i og på tegnspråk.
- Ha et tydeligere lovverk som ivaretar retten til valg av språk samtidig som lovverket er tydelig på at tegnspråk isolert sett ikke er et spesialpedagogisk tiltak.
- Sikre at ett statlig tegnspråklig skoletilbud består og fremstår som et attraktivt tilbud.
- At tegnspråk skal bli valgfag i skolen.
- Sikre rettighet og mulighet til å ha tegnspråk som andrespråk på samme måte som samisk og finsk i den norske skolen.
- Gi rett til tegnspråkopplæring for barn med tegnspråklige familiemedlemmer.
- Endre formuleringen i § 2-6, siste ledd i opplæringsloven siden nåværende formulering er utarbeidet som et spesialpedagogisk tiltak når det kreves sakkyndig vurdering før kommunen fatter vedtak etter første og tredje ledd, noe som undertrykker tegnspråkets verdighet.
Uttalelsen vedtatt i Oslo Venstres hovedstyre 15. mars 2016.