Byutviklingsdebatten som den siste tiden har tatt form i Fredrikstad er bra for byen, og jeg håper den fortsetter. Det er forfriskende å se kjerneverdier ved Fredrikstad bli debattert, både fra utbyggere og innbyggere, og kommunens administrasjon. Jeg kunne ønske at enda flere politikere også tonet flagg i denne viktige debatten – det håper jeg ennå skal skje.
Slik jeg ser det handler ikke denne debatten om byen skal vokse eller ikke. Det skjer, og det er grunnleggende positivt. I den prosessen må utbyggere selvsagt kunne tjene penger på nye byggeprosjekter. Uten det vil det bli liten vekst i den totale bygningsmassen. Dette tror jeg heller ikke mange er imot.
Konfliktlinjene vi derimot ser i byutviklingen i Fredrikstad mener jeg bunner i en klar oppfatning hos folk at viktige verdier ved byen ikke har blitt hensyntatt, og at befolkningen i for lang tid har blitt fremmedgjort for mye av utviklingen som har skjedd i byen.
Jeg er ingen prinsipiell motstander av moderne, eller for den saks skyld høye bygninger. Jeg tror faktisk de kan bli en berikelse for Fredrikstad. De feilene jeg mener er blitt begått dreier seg om hvor bygninger har blitt plassert og hvordan de er tilpasset allerede eksisterende bygningsmiljøer og historiske verdier.
To eksempler på dette er utbyggingen på Gressvikbrygga nord i Storgata og de nye blokkene på Værste. Førstnevnte bygg bryter totalt og ganske brutalt med den svært flotte jugendbebyggelsen nedover Storgata, sistnevnte av nasjonal interesse. På Værste oppføres nå de nye ruvende boligkompleksene som vil bli fremtidens blikkfang sett fra byen. De mangler arkitektoniske kvaliteter som det gamle Administasjonsbygget til FMV har, vi mister innsyn til et viktig historisk signalbygg og de bidrar ytterligere til gjenbyggingen av elvefronten. Dette er bare to av flere eksempler.
En omfattende debatt rundt byutviklingen burde ha vært ført lenge siden. Fokus skulle vært sentrale spørsmål som: hva det er ved sentrum som er dets store kvaliteter? Hvilke kvaliteter er det folk i Fredrikstad ønsker å vektlegge? Hvilken utvikling er det du og jeg ønsker i byen vår?
Selv den politiske debatten rundt disse fundamentale spørsmålene har vært liten, og min tydelige oppfatning er at viktige sider ved byutviklingen mangler forankring. Jeg tror svært mange i denne byen, unge som gamle, er frustrerte over en byutvikling som føles helt utenfor deres påvirkning, og som endrer utseendet til byen i feil retning.
Manglende forankring i byutviklingssakene frykter jeg er alvorlig. Det er folk som skal leve i og bruke byen, det er folk som skal trives og oppleve sentrum og utviklingen der som bra, og som skal føle et eierskap til den. En byutvikling som medfører at historiske verdier, åpne plasser, velkjente bygg og bymiljøer til stadighet blir nedvurdert når nye byggeprosjekter presser seg frem, tror jeg frarøver folk eierskap til byen. Gjenkjennelighet, historisk dybde og vennlighet fremmer godt bymiljø langt mer enn upersonlige bygningskolosser.
Byutviklingsdebatten i Fredrikstad er derfor en verdidebatt. Vår oppgave, både som politikere og engasjerte borgere i lokaldemokratiet, er å legge premissene for hvordan Fredrikstad skal vokse. Det må settes tydelige og klare vilkår for hvor og hvordan veksten og utbyggingen skal skje, og den må skje med folk; ikke på tvers av hvordan folk ønsker at Fredrikstad skal utvikle seg.
Vi må derfor lytte til folk som selvsagt mener noe om byen sin. Jeg tror dessverre det har blitt gjort i altfor liten grad i Fredrikstad gjennom for lang tid. Klarer vi å få til en god byutvikling som ivaretar de mange gode verdiene i Fredrikstad, vil både næringslivet tjene på det, folk i dag vil tjene på det, og ikke minst vil fremtidens Fredrikstad-borgere tjene på det.
Trond Svandal, gruppeleder
(Kronikk i Fredriksstad Blad 11. mars 2016)