Det gjelder spesielt tiltak som bidrar til økonomisk vekst, sikkerhet, styrking av sivilsamfunn og godt styresett. En slik støtte er i Norges interesse og i tråd med en utenrikspolitikk som premierer land som respekterer menneskerettigheter og demokrati.
På kort tid har Tunisia oppnådd en sterkere demokratisk utvikling enn noe annet land berørt av den arabiske våren. Blant reformene er innføring av en ny liberal grunnlov, flere frie valg og fredelig maktoverføring mellom folkevalgte regjeringer. Samtidig tegner det seg et dystert bakteppe: IS har utført en rekke terrorangrep i Tunisia. Økonomien står i stampe og arbeidsledigheten, spesielt blant unge, øker kraftig. Tunisia er sikkerhetsmessig sårbart.
Anslagsvis to millioner libyere har flyktet til Tunisia, og våpen og terrornettverk flyter relativt uhindret over grensen mellom de to landene. Samtidig antas det at mer enn 5000 tunisiere har vervet seg til IS og andre terrororganisasjoner. Terrorangrepet i turistbyen Sousse sommeren 2015, der 20 turister ble drept, gjorde enorm skade på en allerede vanskelig økonomisk situasjon. Mange land, deriblant Norge, har siden frarådet sine borgere å reise til Tunisia. Dette har ført til tap av inntekter til turistnæringen. Videre økonomisk nedgang kan komme til å frata tunisiere troen på demokratiet de nettopp har innført, og regjeringens sikkerhets- og antiterrortiltak kan føre landet tilbake til mer autoritære styreformer.
I skyggen av den akutte humanitære krisen i Syria og Irak er det stor sannsynlighet for at Tunisias utfordringer ikke blir prioritert av det internasjonale samfunnet. Men å overlate landet til seg selv, kan vise seg å bli en stor feil. Investeringer vil bli oppfattet som en anerkjennelse av reformene som har funnet sted. Konkret samarbeid og økt handel med det eneste landet i regionen som så langt har kommet styrket gjennom den arabiske våren vil bli lagt merke til, langt utover Tunisias grenser. Europa er den viktigste handelspartneren for Tunisia, men landet sliter med høye tollmurer ved eksport av blant annet olivenolje. Ved å gi Tunisia toll- og kvotefri adgang til det norske markedet, kan Norge bidra til å støtte opp under reformene. Dessuten bør Norge jobbe for at de pågående forhandlingene om frihandelsavtale mellom EU og Tunisia utvides til også å gjelde for EØS- og EFTA-landene.
Venstre ønsker å:
- Gi Tunisia samme handelsstatus som de 90 lav- og mellominntektslandene som i dag har toll- og kvotefri markedsadgang for alle sine varer til Norge gjennom den såkalte GSP-ordningen.
- Utvide forhandlingene om frihandelsavtale mellom EU og Tunisia til også å omfatte EØS-/EFTA-landene.
- Tilby tunisiske myndigheter hjelp for å bedre sikkerhetssituasjonen særlig rettet mot turistsektoren slik at Norge og Europa kan på sikt oppheve fraråding om reise til Tunisia.
- Bruke midler og annen type støtte for å styrke sivilsamfunnet.
- Tilby midler og kompetanseoverføring i arbeidet mot radikalisering.
- Vurdere gjenåpning av norsk ambassade i Tunis eller annen type styrking av diplomatiske relasjoner.
Uttalelsen ble vedtatt av Venstres landsstyre 13. mars 2016