– Vi ønsker en omkamp om pappapermen, fordi vi dessverre fikk rett. Da fedrekvota ble redusert, så gikk uttak av pappaperm også ned. Høyre og Frp argumenterte hardt for at det motsatte skulle skje, sier Trine Skei Grande til Dagbladet.
Hun mener regjeringen må ta konsekvensen av at færre velger å ta 14 uker pappaperm etter at kvoten ble redusert. NAV-tall fra februar viser at i løpet av 2015 tok 16 prosent av fedrene 14 uker permisjon, mens 19 prosent av fedrene bare tok 10 uker.
– Utvidelse av pappapermen kan bli en viktig sak inn i valgkampen. Det er vi som vil utvide den som har fakta på vår side, sier Skei Grande. Hele saken kan leses i Dagbladets papirutgave tirsdag 8. mars.
Tredeling av fødselspermisjonen
Pappapermen er en av de viktigste feministiske kampsakene for Venstre. Vi mener at holdninger skapes hjemme, og at likestilling i familien er helt avgjørende for likestillingen ellers i samfunnet.
Vi ønsker derfor å dele foreldre-permisjonen i like kvoter for både far og mor, med en tredel som kan fordeles fritt mellom dem. Slik kan kvinner og menn ha like kort vei tilbake til arbeidslivet, få like god tilknytning til barna, og fremdeles ha muligheten til å tilpasse permisjonstiden slik det passer familiens situasjon best.
Les hvorfor Abid Raja må tvinges til å ta pappaperm på Aftenposten.no
Kvinnekamp er liberal kamp
Feminismen har ingen partitilhørighet, og Venstre-folk har en like naturlig plass i 8. mars-togene som alle andre. Landets aller første interesseorganisasjon for kvinner, Norsk kvinnesaksforening, ble stiftet av to Venstre-medlemmer i 1884. Én av disse, Gina Krog, stod i spissen for kampanjen om å endre ordlyden i Grunnloven, slik at kvinner også kunne få stemmerett. De liberale stemmene er like viktige i likestillingsdebatten i dag.
– Den sure debatten om hvem som «eier» kvinnebevegelsen er en bremsekloss i kampen for likestilling. Feminismen har en lang historie. I dag er den en paraplybetegnelse på mange ideologiske grupperinger som jobber for å styrke kvinners muligheter og rettigheter, skriver Amanda Schei i VG i dag.
– Kvinner i min generasjon, født på 90-tallet, kjenner nok ikke ulikhet på kroppen slik kjempende kvinner i tidligere generasjoner har gjort. Mange tenker at alt er fint nå: Lederne av regjeringspartiene, de store fagforeningene og de fremste tankesmiene er kvinner. Ja, det er strålende, men ikke representativt: Menn utgjør i næringslivet 88 prosent, i justissektoren 76 prosent, i mediesektoren 74 prosent, i forvaltningssektoren 64 prosent og i politikk 63 prosent, understreker hun.
Les også: Annamaria Gutierrez og Mette Vabø i Rogaland avis om den norske likestillingens vugge
Internasjonal innsats
Debatten om likestilling stopper ikke ved kjøkkenbordet her hjemme i Norge. Globalt kommer kvinner fremdeles mye dårligere ut når det gjelder utdannelse og deltakelse i arbeidslivet. De utgjør en stadig større andel av mennesker på flukt, og er mest utsatt for overgrep. Ifølge FN blir én av tre av verdens kvinner utsatt for vold. Tallene på barnebruder er økende i land preget av konflikt og fattigdom.
– For et liberalt og ansvarlig parti er det viktig å melde seg på også i disse diskusjonene. Kampen for rettigheter, frihet og likestilling er ikke over, tvert i mot er den større og viktigere enn noen gang, sier Trine Skei Grande.