– Nærmere 100 000 mennesker arbeider i maritim næring i Norge i dag, og næringa skaper verdier for over 150 mrd. kroner årlig. Sjøtransport bruker i utgangspunktet mer energi enn andre transportformer, men dersom energien er utslippsfri, har sjøtransporten likevel svært gode forutsetninger for å være en av våre mest miljøvennlige transportformer, sa Farstad i innledningen til interpellasjonsdebatten. Han forklarte at norsk forskning og utvikling av mer energieffektive skip er godt i gang, og at disse skipene vil dempe veksten i forbruket av fossile energikilder.
-Ifølge «The Environmental Ship Index» er ni av verdens ti mest miljøvennlige skip eid av norske rederier. Norge har på denne bakgrunn gode forutsetninger for å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer, sa Farstad.
Les hele interpellasjonsdebatten på stortinget.no
Norge har gode forutsetninger for å bli en verdensledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer
I sitt svar til interpellasjonen, sa Monica Mæland at bruk av mer miljøvennlig drivstoff og energieffektive skip er en nøkkelfaktor for å løse miljøutfordringer i skipsfarten.
– Langsiktig og strategisk satsing har gjort Norge til en verdensleder i bruk av LNG, batteri- og ikke minst el- og hybridsystemer innenfor skipsfartVi må utnytte denne posisjonen og sørge for at norsk miljøteknologi blir gjort tilgjengelig på det globale markedet, sa Mæland i sitt innlegg.
Behov for internasjonal satsning
Farstad fulgte opp med et nytt spørsmål til statsråden.
– Det jobbes både internasjonalt, regionalt og nasjonalt for å begrense utslipp av klimagasser fra skipsfarten. Selv om skipsfarten var først ute med bindende globale utslippsreguleringer på tvers av en hel industrisektor, er det enighet i næringen om at det må følges opp av mer markedsbaserte mekanismer, f.eks. avgifter som setter en prislapp på utslipp ut over grensene fastsatt i globale reguleringer. Vil regjeringen ta initiativ internasjonalt for å få satt en prislapp på CO2-utslipp i internasjonal skipsfart og for å inkludere skipsfart i klimaforhandlingene?
Mæland svarte ikke direkte på spørsmålet, men viste til at dette ligger under klima- og miljøministerens og finansministerens ansvarsområde.
Innovasjon på Vestlandet
Venstres nestleder og stortingsrepresentant fra Hordaland, Terje Breivik, deltok også i interpellasjonsdebatten.
– Eg hadde ein liten runde i Sunnhordland for to veker sidan og besøkte bl.a. NCE Maritime CleanTech på Stord, ei klynge for maritim industri. Dei hadde to heilt akutte tiltak som dei jobba med. Det eine var det mest handfaste: På Stord har Wärtsilä lagd eit testsenter der ein kan skalera opp teknologi innan maritim industri. Det andre er at eit av dei store problema i dag er at det ikkje er etterspurnad etter og marknad for fartøy som er basert på låg- og nullutsleppsteknologi. No går det ikkje an å klandra dagens regjering eller dagens statsråd for at den førre regjeringa, den raud-grøne, ikkje såg at det å stilla krav òg til operatørane på sokkelen, til logistikkdelen i verksemda deira, òg medfører næringsutvikling og lager ein heimemarknad for eigen industri som i neste omgang gjer at dei får auka konkurransekraft på verdsmarknadane. Det som hadde vore interessant, var å høyra tankane til statsråden om at me no nyttar høvet til òg å stilla klimakrav til operatørane på sokkelen når det gjeld logistikkdelen av verksemder der ute, det vil seia den havbaserte delen, sa Breivik fra stortingets talerstol.
– Når det gjelder clusteret på Stord og behovet for pilotering, er det kjent. Vi har nå støttet Sørlandslab gjennom både i reviderte budsjetter og i selve statsbudsjett, og det er et ønske i flere miljøer om pilotprogrammer. Jeg er enig i det behovet, og vi må se hva vi greier å få på plass i budsjettene framover, svarte Mæland på Breiviks utfordring.
Fra ord til handling
– At alle representanter som har hatt ordet her nå uttrykker betydelige ambisjoner, lover godt. Det som blir viktig nå, er at vi kommer fra ord til handling, sa Pål Farstad i sitt avsluttende innlegg.
– Jeg vil i den sammenhengen peke på at allerede mandag 29. februar legger fagetatene fram sitt faglige forslag til ny Nasjonal transportplan. Denne planen er viktige rammevilkår for skipsfarten og nærskipstrafikken når det gjelder både gods og passasjerer. For Venstre vil det være avgjørende at den neste nasjonale transportplanen vekter klima- og miljøhensyn mye høyere. Utslippene fra transportsektoren som sådan må ned. Enkeltbransjer kan ikke skylde på at den utgjør en relativt liten andel av de totale utslippene, slik som det gjerne blir brukt når man ser dette stykkevis. Alle sektorer må bidra til det grønne skiftet. Det gjelder også skipsfarten, selv om den i utgangspunktet er en svært miljøvennlig transportform, som også flere har vært inne på i debatten her, avsluttet Farstad.
Se hele interpellasjonsdebatten på Stortingets web-tv