«Miljø- og klimaplan for Harstad kommune skal tilrettelegge for og motivere til mer bærekraftig tenking og handling både i Harstad kommune som virksomhet, i lokalsamfunnet og blant kommunens innbyggere. Miljø- og klimaplanens overordnede målsetting og visjon er at Harstad kommune skal ha en bærekraftig utvikling.»
Innledningen er hentet fra Harstad kommunes miljø- og klimaplan for 2008-2011. Teksten oppsummerer på en god måte hva formålet med kommunens miljøplan er. Imidlertid lever gjeldende miljøplan på overtid og er lite tydelig i kommunens arbeid for øvrig. Harstad Venstre krever at planen må rulleres i løpet av 2016. Miljø er en av Harstad Venstre sine hjertesaker og vi skal være pådrivere både for kommunens arbeid med miljø generelt og opp mot at ny miljøplan blir utarbeidet spesielt.
Fokusområdene fra eksisterende miljøplan er like aktuelle i 2016 som de var i 2008:
– samfunnsutvikling og ressursforvaltning
– klima og energi
– avfall og forurensning
– miljøinformasjon.
Fokusområdene må imidlertid fylles med nytt innhold, oppdateres basert på nye krav i lover og forskrifter nasjonalt og internasjonalt og hensynta det økte fokuset miljø – og klimaspørsmål har i dagens samfunn sammenlignet med i 2008.
Harstad Venstre mener følgende punkter må innarbeides i kommunens nye miljøplan, og deretter i berørte planer og rammeverk:
- Politikere og administrasjon må sette agenda i klima- og miljøspørsmål og bidra til en bevisstgjøring blant kommunens innbyggere knyttet til dette i større grad enn i dag.
- Harstad kommune må innarbeide rutiner og opplæringsplaner knyttet til miljø og klima i kommunens barnehager og skoler.
- Kommunen må innarbeide miljø- og klimakrav i sine arbeidsverktøy for innkjøp og offentlige anskaffelser.
- Det er tidligere vedtatt at Harstad kommune skal bli et Miljøfyrtårn, dette arbeidet må gjennomføres i alle kommunens virksomheter.
- Kommunen skal prioritere ombruk i sine virksomheter, innad i og på tvers av virksomhetsområder. En ombrukssentral kan være en god måte å gjøre dette på.
- Det må opprettes ladestasjoner for el-biler i kommunal regi, og det må settes krav til ladestasjoner i reguleringsplaner for parkeringsanlegg og næringsutviklingsprosjekter.
- Det kollektiv- og sykkelløftet som Harstadpakken og ny sentrumsplan legger til rette for må utnyttes på en best mulig måte. Harstad kommune må ha en tydelig visjon og jobbe målrettet for at innbyggerne benytter seg av kollektivtilbud og sykkel. Blant annet kan man se for seg økonomiske incentiver for kommunens ansatte som benytter seg av kollektiv eller sykkel til og fra jobb.
- Det må avsettes nok midler til tilsyn av bygg- og anleggsbransjen. Her er det et betydelig rom for avfallsminimering og økt gjenvinning ved å sikre at lover og forskrifter blir overholdt.
- Harstad kommune må gjennom sitt eierskap i HRS IKS kreve at kildesortert matavfall blir håndtert på en annen måte enn til energigjenvinning slik situasjonen er i dag. Matavfall bør primært benyttes til biogassproduksjon med tilhørende utnyttelse av biorest, sekundært til kompostering.
- Det må i større grad enn i dag tilrettelegges for kildesortering og materialgjenvinning av papir, papp og plast. Kravet om 95 % gjenvinning i HRS må endres til et konkret krav om 50 % materialgjenvinning innen 2020 i tråd med EUs krav. I tillegg må avfallsminimering settes i fokus.
- Kommunen bør tilby en tilskuddsordning for privatpersoner som bytter ut gamle ildsted med nye, rentbrennende ovner og på andre måter motivere til, og bidra i, arbeidet med ENØK-tiltak. Fjernvarmeanlegget på Hjellholmen må sikres maksimal energiutnyttelse.
Harstad Venstre vil at kommunen i mye større grad enn i dag synliggjør en satsning på miljø, fornybar energi og klimavennlige løsninger. Første steg på veien for å få dette til, er å få på plass en oppdatert og relevant miljø,- energi og klimaplan for kommunen.