Energi- og miljøkomiteen skal behandle endringer i energiloven (skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet). I forslaget fremkommer det, at dette er lagt fram for å redusere risikoen for kryssubsidiering og for å styrke nettselskapenes nøytralitet. Det skilles i dag regnskapsmessig mellom produksjon og nett også i integrerte kraftselskap.
Det foreslås også innført et funksjonelt skille (et ledelsesskille) som gjør det vanskelig å hente inn stordriftsfordeler mellom de forskjellige virksomhetene. Det vil også komplisere den daglige driften i et typisk distriktsverk med et gjennomsnitt på et sted mellom 40- 50 arbeidstakere. Forslaget vil gi disse selskapene et effektivitetstap med økt byråkrati og sendrektige beslutningsprosesser. De vil kunne være et hinder for å jobbe smart og effektivt i mindre selskaper.
Mens EØS-regelverket setter kravet om funksjonelt skille ved 100 000 abonnenter, setter regjeringen krav om funksjonelt skille til alle.
Konsekvensen av forslaget er slutten på integrerte kraftselskap, noe som vil ramme mange distriktskommuner der kraftlagene er viktige samfunnsaktører og hjørnesteinsbedrifter. Flere av kraftselskapene står nå for utbygging av fibernett til kundene i kommunene. Dette ville neppe latt seg gjennomføre uten deres bidrag i form av tverrfaglig kompetanse og kapital.
I ytterste konsekvens kan lønnsomme, trygge og lokale arbeidsplasser forsvinne og bli sentralisert inn til større enheter. Dette siste gir måloppnåelse for myndighetene, men etterlater seg fattigere distrikter, truet lokalt eierskap, redusert beredskap og dårligere service til kunden som betaler regningen. Undersøkelser viser at energiselskapets tilstedeværelse i distriktene representerer økt trygghet for innbyggere og lokalt næringsliv på en måte som gir sterk lojalitet.
Nordland Venstre kan derfor ikke se noen gode grunner til å endre noe som fungerer godt.