Uttalelse fra Telemark Venstres årsmøte 13.02.2016:
ENDRINGER I ENERGILOVEN
Telemark Venstre går imot de forslåtte endringene i energiloven som krevet et selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet i energiselskapene.
Energi- og miljøkomiteen skal behandle endringer i energiloven (skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet). I forslaget fremkommer det at dette er lagt fram for å redusere risikoen for kryss-subsidiering og for å styrke nettselskapenes nøytralitet.
Slik vi ser det er forslaget først og fremst et virkemiddel i en pågående strukturdebatt, der målet fra Regjeringen er færre nettselskaper. Det er også gjennomgående i Reitenrapporten at en skal finne tiltak som gir større og såkalte robuste nettselskaper, helst gjennom fusjoner.
Et krav til selskapsmessig skille innebærer at nettselskapet må skilles ut i ett eget selskap. I praksis vil dette bety at en innfører en konsernmodell for alle nettselskapene i Norge uavhengig av størrelse. Dette koster og innføringen av det selskapsmessige skillet gjør at det vil måtte opprettes flere styrer.
Det foreslås også innført et funksjonelt skille (et ledelsesskille) som gjør det vanskelig å hente inn stordriftsfordeler mellom de forskjellige virksomhetene. Det vil også komplisere den daglige driften i et typisk distriktsverk med et gjennomsnitt på et sted mellom 40- 50 arbeidstakere. Forslaget vil gi disse selskapene et effektivitetstap med økt byråkrati og sendrektige beslutningsprosesser. De vil kunne være et hinder for å jobbe smart og effektivt i mindre selskaper. For store selskaper vil disse kravene slå annerledes ut, da de har et tilsvarende stort antall ansatte. Dette er også årsaken til at kravet fra EU er at selskapene skal ha 100 000 kunder eller flere for at et slikt krav skal måtte foreligge. I Norge foreslås det at dette skal gjelde alle. «Best» i EU/EØS igjen.
Det er særlig kravet til det funksjonelle skillet det reageres sterkt i mot. Opprettholdes dette unødvendige kravet får vi mer byråkrati og mindre effektive selskaper. Det er også en fare for at selskapene vil forsvinne over tid all den stund, dette kravet treffer distriktsenergiverkene økonomisk langt hardere enn de store energiverkene lokalisert i Norges største byer. Dette vil igjen på sikt kunne øke forskjellene i leveringskvaliteten for kundene mellom bynære strøk og distriktene.