Asker trenger en småhusplan

Marit H. Meyer, Njål Vikdal og Gro Buttingsrud Martnes i Asker Venstre
Marit H. Meyer, Njål Vikdal og Gro Buttingsrud Martnes i Asker Venstre, Foto: Ingvild T. Vevatne

Asker trenger en småhusplan, skriver Njål Vikdal og Marit H Meyer i Budstikka.

I årene som kommer vil vi i Asker oppleve stadig mer fortetting i områder med småhusbebyggelse. Er vi rustet til å ta gode valg når reguleringsplaner om fortetting fremmes?Det er et faktum at fortetting i etablerte småhusområder skaper utfordringer og til dels et relativt høyt konfliktnivå.

Senest så vi dette i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan for Tømtebakken på Billingstad. Dette er en sak som har engasjert et helt lokalmiljø, og som har vært gjenstand for mange og lange diskusjoner.

Det er ikke vanskelig å forstå at fortetting i et slikt nærmiljø med etablert småhusbebyggelse skaper engasjement.

Bekymring over hva blokklignende bebyggelse gjør med et slikt nærmiljø, tap av gammel vegetasjon med høye og flotte trær og uro over økt trafikk inn i et boområde uten etablert fortau er reell.

Samtidig har Akershus fylkesting nylig behandlet «Samordnet plan for areal og transport». Denne planen pålegger at utbyggingen i Oslo og Akershus skjer – primært – langs toget.

Tømtebakken er 350 meter fra Billingstad stasjon. Billingstad har nå fire tog i timen. Innen 2027 kan Billingstad få avgang hvert 10. minutt.

Skal Asker og Akershus unngå mer kø, kork og kaos på alle veier, så er vi nødt til legge boligveksten ved slike stasjoner i bybåndet mellom Asker, Lillestrøm og Ski.

Mange peker på at mye av fortettingen skjer på en måte som særlig tilgodeser en kjøpesterk gruppe. Det er ikke førstegangsetablererne som lettest kan kjøpe seg inn i mange av prosjektene vi ser dukker opp på gamle store tomter i småhusområdene.

Spørsmålet blir derfor om den nylig vedtatte boligpolitisk strategi med vekt på en viss andel rimelige boliger skal bidra til å danne norm også for flere slike fortettingsprosjekter.

Det bør være en hovedregel at arealer innen 3–5 minutters gange fra stasjonene bør reguleres for høy utnyttelse. Her bør man planlegge små sammenhengende «landsbyer» eller lokalsentre.

Eksempel på slik vellykket fortetting er Silkestrå og Casinetto som er blitt et meget attraktivt boområde ved Vigelandsparken og Madserud.

En småhusplan har til hensikt å skape forutsigbarhet og ivaretagelse av eksisterende bomiljø i forbindelse med fortetting.

Eksemplene er mange der tomter kjøpes opp, renskes for trær og eksisterende bebyggelse og opp kommer en firkantet blokk i et visst antall etasjer.

Dette er ikke noen nabos ønskedrøm. I mange av disse prosjektene kan neppe stedsbunden og skånsom fortetting sies å være ledesnoren. Snarere utbygging med sikte på maksimal inntjening for utbygger.

Spørsmålet er om vi mangler et verktøy for å sikre en skånsom fortetting. Svaret kan være en småhusplan.

En småhusplan vil gjøre det enklere å bevare de store gjenværende småhusmiljøenes kvalitet slik vi kjenner det i dag. Det bidrar til at vi tar vare på våre kommuners identitet og historie, samtidig som vi gir dagens småhusbeboere større forutsigbarhet.

En småhusplan vil gi en mer forutsigbar fortetting ved stasjonene for dagens boligeiere. Erfaringene fra Vinderen i Oslo, hvor en slik fortetting er gjennomført, viser at boligeierne har kommet meget godt ut. Her har gevinsten ved frivillig fortetting for en stor del tilfalt dagens eiere, ikke tomtespekulanter.

Venstre mener Asker bør vurdere en småhusplan for å sikre at fortettingen kan skje på en forutsigbar og skånsom måte som ivaretar boligmiljø og god lokal tilpasning.

Hensikten er også å oppnå målene i Askers boligpolitiske strategi med mangfold i boligtyper og størrelser.

Vi tror dette kan være et egnet bidrag til et lavere konfliktnivå, og til en variert og god boligbygging – også i småhusområdene.

Innlegget sto på trykk i Budstikka lørdag 13. februar 2016.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**