Mange asylsøkere pådrar seg psykiske plager under flukt og opphold på asylmottak. Derfor er det ønskelig å ha helsepersonell med kompetanse innen psykisk helse for å kunne oppdage og ta tak i dette så tidlig som mulig. Særlig gjelder dette mottak for enslige mindreårige asylsøkere en mest mulig meningsfull hverdag.
Norges mottakelse av flyktninger har alt for lenge nedprioritert flyktningenes egen innsats og kunnskaper. Rask integrering i samfunnet og arbeidslivet har blitt stanset i det som synes å være et forsøk på å virke restriktiv til innvandring. Resultatet er mennesker som venter flere år på mottak, og mister verdifull yrkeskompetanse og motivasjon. Samtidig har staten store utgifter til administrasjon, kost og losji. Med det historisk store antallet flyktninger som kommer til landet nå, har vi ikke råd til å fortsette på denne måten.
Nøkkelen til god integrering ligger i å starte med språktrening og aktiviteter fra dag én. Erfaring fra Restad Gård mottak i Sverige viser at rask integrering er mulig, og at beboerne på asylmottak selv har kompetansen og energien som skal til for å skape aktivitet. Betingelsen er at flyktningene selv blir hørt, og blir møtt på en måte som gjør at de kan begynne å se for seg hvordan de selv kan bli en del av samfunnet de kommer til. Bidrag fra frivillige organisasjoner og et lovverk som gjør at det er mulig å delta i arbeidslivet er også sentralt.
Oslo Venstre ønsker
- Tilrettelegging for beboerdrevet engasjement på asylmottak etter modell fra Restad Gård Support Group, og trepartssamarbeid mellom beboere, frivillige i lokalsamfunnet og lokale myndigheter.
- Egne budsjettmidler fra UDI til samarbeid mellom frivillige organisasjoner og beboergrupper/støttegrupper.
- Organisering av barnepassordninger, slik at foreldre med små barn får mulighet til å engasjere seg i aktivitetene.
- Systematisk kartlegging av utdanning og kompetanse for alle asylsøkere med sikte på rask integrering i arbeidslivet.
- Muligheter for offentlig praksisplass for relevante yrkeskategorier mens søknaden behandles, for eksempel lærere og helsepersonell.
- At barn av asylsøkere skal få plass i barnehage og skole så raskt som mulig.
- Samme opplegg uavhengig av om oppholdet på mottaket er midlertidig eller permanent.
- Mulighet for praksisplass tilpasset søkers utdanning og kompetanse mens søknaden behandles.
- Dekke kostnader til barnehage- og skoleplasser over statsbudsjettet, og gi ekstra tilskudd til kommuner med et relativt stort antall mottaksplasser.
- Kontinuerlig god informasjon om prosessen videre for asylsøkerne.
- Selvhushold for alle beboere på mottak. Selvhushold vil bety bedre mat, sysselsetting og verdighet for beboere og lavere kostnader for samfunnet.
- Tilgjengelige arealer på alle mottak som kan brukes til aktiviteter for beboere og frivillige, og til møter mellom beboere, lokalbefolkning og andre.
- Obligatorisk holdningsskapende opplæring i kvinners rettigheter og norske demokratiske institusjoner
- UDI bør ha en tettere oppfølging av bemanningen på mottak for mindreårige
Ansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år bør overføres til barnevernet - Introduksjonsprogrammet må bli mer fleksibelt, og tilpasset den enkeltes behov og ressurser for å komme ut i arbeidslivet eller videreutdanning
- Språkopplæringen må tilpasses den enkeltes nivå og i større grad gis som del av praksis i arbeidslivet, og i samarbeid med frivilligheten.
- Sette sterkere krav til god kvalitet og resultater i introduksjonsprogrammet
- Investere i ordninger som gjør at UDI kan behandle søknad om oppholdstillatelse raskere og ha tilgjengelig ekstra ressurser til dette formål i de perioder det kommer ekstra mange søknader om oppholdstillatelse. Jo raskere søknaden blir behandlet, jo raskere får flyktninger etablert og integrert seg i Norge.
Uttalelsen ble vedtatt på Oslo Venstres årsmøte 13.februar 2016.