Venstre ønsker å forandre vedtaket om kompetansekrav for lærerne, melder NRK i dag. – Det har vært for mye uro. Stortinget ønsket en reell overgangsperiode slik at lærerne skulle få 10 år på å gjennomføre etterutdanningen. Men det er åpenbart at dette har vært for dårlig eller utydelig kommunisert ut til kommunene fra regjeringens side, sier Venstres skolepolitiske talsperson Iselin Nybø.
– Hver enkelt lærer som omfattes av overgangsordningen må kunne kreve etterutdanning av sin arbeidsgiver. Jeg mener altså at kommunen må pålegges å legge til rette for at lærere som er utdannet før 1.1.2014 får etterutdanning i løpet av 10-årsperioden, og disse lærerne skal ikke forbigås i ansettelser eller timeplankabaler på grunn av kompetansekravene, sier Nybø.
Fremmer konkrete forslag for å sikre lærerrettigheter
– Derfor vil Venstre fremme forslag om at lærere i grunnskolen utdannet før 1.1.2014 gis dispensasjon fra krav om relevant kompetanse i undervisningsfag frem til 1.8.2025. Vil legger også opp til at kommunene skal lage og gjennomføre planer for at alle lærere i kommunen som underviser i og mangler kompetanse i de aktuelle fagene, skal få anledning til å skaffe seg slik kompetanse i overgangsperioden fram til 1.8.2025, sier Nybø.
Hver enkelt lærer som omfattes av overgangsordningen må kunne kreve etterutdanning av sin arbeidsgiver.
Venstre vil også be regjeringen rapportere årlig til Stortinget om status, slik at man er sikker på framdriften fra år til år.
– I tillegg er det behov for å sikre at ferdige utdannede lærere som i dag ikke jobber i skolen, har en vei inn i etterutdanningssystemet selv om de ikke er ansatt i en kommune. Skolen trenger også disse lærerne, som i mange tilfeller har verdifull kompetanse fra andre deler av arbeidslivet, mener Nybø.
Bakgrunn for vedtaket om kompetansekrav
Venstre har tidligere publisert en artikkel som detaljert forklarer historikken i denne saken, og Venstres syn på kompetansekravene. Her følger en forenklet framstilling.
I 2012 vedtok Stortinget at lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk, må ha en bestemt studiekompetanse. Det vil si at lærere på barnetrinnet må ha 30 studiepoeng eller ca et halvt års studier i norsk for å undervise i norsk, mens lærere på ungdomstrinnet må ha 60 studiepoeng i norsk for å kunne undervise i norsk. Stortinget vedtok også at dette kun skulle gjelde nyutdannende lærere som avsluttet utdanningen etter 1.1.2014.
I 2015 vedtok Stortinget at disse kompetansekravene må gjelde alle lærere, enten de var ferdigutdannede lærere i 1985 eller i 2015. Det mener Venstre er bra, både fordi formalisert etterutdanning er viktig; fordi elevene fortjener at alle lærere har den samme faglige kompetansen; og fordi det er et element i arbeidet for å heve lærernes status. Men fordi det tar tid å få alle lærerne som i dag ikke innfrir disse kravene gjennom etterutdanningssystemet, så bestemte også Stortinget at det skulle være en overgangsperiode på 10 år. Det er ikke «avskilting» slik noen hevder, men kompetanseheving.
Siden viste det seg at overgangsperioden ble lagt opp på en slik måte at det fikk en hel del uønskede konsekvenser. Blant annet ble det rapportert at noen kommuner prioriterte nyutdannede lærere ved ansettelser og interne endringer i timeplaner, fordi noe annet ville medføre kostnader for kommunene som måtte betale lærernes etterutdanning. Slik var ikke Stortingets hensikt. Venstre har skrevet mer om disse konsekvensene her, og Venstres forslag til løsninger.