For et år siden behandlet Stortinget regjeringens eierskapsmelding. Der uttrykte Stortinget en klar forventning til at selskaper med stort statlig eierskap skal jobbe aktivt med likestilling og ledelse. I går ba Trine Skei Grande næringsministeren redegjøre for hvordan hun har jobbet med disse målsetningene, og om styrene i de enkelte selskapene når de målene Stortinget har satt.
– Vi har høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norge, men et veldig delt arbeidsmarked. Bare én av fire gründere er kvinner. Kun seks prosent av ASA-selskapene har en kvinne som daglig leder, og andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke omfattes av bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon, er fortsatt lav, sa Grande i stortinget.
Hun pekte på at vi er nødt til å begynne nedenfra og skape en underskog av kvinnelige ledere, slik at vi kan bedre rekrutteringsgrunnlaget til styrer, ledelse og entreprenørskap.
– De viktigste tiltakene er å øke pappapermen og fjerne kontantstøtten. Den store svakheten med regjeringens likestillingsmelding er at den ikke inneholder noe om familiepolitikk. Det virker som om regjeringen ikke har skjønt at likestilling starter ved kjøkkenbenken, sa Grande i interpellasjonsdebatten.
I regjeringens forslag til ny felles diskriminerings- og likestillingslov har regjeringen foreslått å fjerne redegjørelsesplikten og aktivitetsplikten for private virksomheter med under 50 ansatte.
– Dette vil medføre at 200.000 virksomheter ikke lenger er omfattet av plikten til å jobbe aktivt og målrettet for å fremme likestilling, og de er heller ikke forpliktet til å redegjøre for sitt likestillingsarbeid. Hvorfor regjeringen ønsker å spenne bein på et av våre viktigste likestillingstiltak, er for meg en gåte, avsluttet Grande.
Interpellasjonen ble holdt i stortinget torsdag 11. februar. Du kan se opptak av interpellasjonsdebatten på Stortingets nettsider.
Se Trine Skei Grandes interpellasjon om likestilling i næringslivet