Oppdatert 12. februar kl 2300. Siste frist for levering av forslag er laurdag 13. februar kl 1030 til [email protected] med kopi til leiar i redaksjonsnemnda Jone Nyborg på jone.nyborg
Redaksjonsnemnda, ved Jone Nyborg, Cathrine Høyesen Hall og Dag Vige , arbeider med forslaga til fråsegner. Unge Venstre og Venstrekvinnelaget er inviterte til å utnemne kvar sin medlem i nemnda.
Nytt forslag pr. kl 1030:
Poengløs kompetanse
Den store satsingen på kompetanse og kunnskap hos lærere er etterlengtet. Men de nye kompetansekravene som lærere er møtt med av Stortinget, oppleves som rigide og bastante.
Den erfaringsbaserte kunnskapen tilegnet gjennom mange år som lærer i klasserommet, er ikke anerkjent. Kompetanseheving gjennom ulike kurs, fagdager og konferanser, er ikke anerkjent. Og samarbeid med kolleger på egen og andre skoler, er heller ikke anerkjent.
Bare formell kompetanse teller. Er det rett at kun antall studiepoeng vil avgjøre om du som lærer er egnet for klasserommet? Når ble det å skjære alle over én kam ansett som klokt? Er det kun sluttsummen i et regneark som skal bety noe?
Vi forventer at et bredere kunnskapssyn får gjennomslag i utviklingen av en bedre skole, og ser med håp om endring frem til debatten Stortinget skal ha om konsekvensene av ordningen denne våren.
Arild Berge, Søgne Venstre
Jone Nyborg, Songdalen Venstre
Her er forslaga:
Innfør republikk nå
Levert av: Vest-Agder Unge Venstre og Jacob Haugmoen Handegard
I et liberalt demokrati skal ingen offentlige posisjoner gå i arv. Agder Venstre vil derfor avskaffe monarkiet og innføre republikk.
Det viktigste argumentet for monarki synes å være at institusjonen har stor folkelig støtte, og tilhengerne av monarki forsøker å legitimere monarkiet ved å hevde at kongen er folkevalgt, selv om de fleste medgir at “prinsipielt” er monarki en avleggs styreform.
Et problem med dette er at ingen som lever i dag har hatt mulighet til å gjenvelge kongen. De som hadde stemmerett ved folkeavstemningen i 1905 var menn født før 1881. I 1905 var dette 440 000, hvorav 329 000 benyttet seg av stemmeretten og 260 000 stemte ja til at prins Carl kunne bli konge av Norge. Det er færre enn Bergens befolkning i dag.
På dette grunnlaget kan man ikke hevde at kongen er folkevalgt. Folkeavstemninger om statsoverhode er kun demokratisk dersom det innebærer en regelmessig mulighet til å avsette den folkevalgte og velge en annen. En ny folkeavstemning vil derfor være like lite demokratisk som den var i 1905.
At monarkiet ikke har et demokratisk mandat, med mindre du var mann og over 25 år i 1905, er langt fra det eneste problemet. Monarkiet står også i direkte motsetning til en rekke andre viktige prinsipper. Det står i motsetning til prinsippet om religionsfrihet, prinsippet om likhet for loven og prinsippet om å kunne gifte seg med den man vil.
Det er og etisk tvilsomt at flertallet i et samfunn skal pålegge en 12 år gammel jente å bli dronning, med alt personfokuset det fører med seg. Prinsesse Ingrid Alexandra kan aldri stille til valg for et politisk parti, bli ateist eller for den saks skyld flytte til en enebolig i Ulvik. Hun kan gjøre fint lite med livet sitt, annet enn det vi som storsamfunn har pålagt henne å gjøre – helt fra hun ble født.
Spørsmålet våre oldefedre, tippoldefedre og tipp-tipp-oldefedre ble stilt ved folkeavstemningen i 1905 var som følger: «Er De enig i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge?». I tillegg til dette spørsmålet ble mennene stilt ovenfor et kabinettspørsmål fra regjeringen. Den ville gå av dersom norske menn ikke ville gi den denne bemyndigelsen.
Norge anno 2016 kan ikke ha et kongehus basert på et enkelt – og så til de grader vridd –spørsmål stilt til menn som for lengst har avgått ved døden. Det er på tide å avskaffe monarkiet og innføre republikk. Posisjoner skal ikke gå i arv, og demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og trosfrihet skal gjelde alle.
Ny kollektivtrafikk – ny taxinæring.
Levert av: Vest-Agder Unge Venstre og Jacob Haugmoen Handegard
Det siste året har vært preget av debatt rundt organiseringen av taxinæringen, der flere mener at dagens regelverk er for strengt, og at det bør åpnes opp for at folk skal kunne drive persontransport med egen bil. Agder Venstre er enig i problembeskrivelsen til de som ønsker å endre dagens regler og ønsker en ny organisering av taxinæringen.
I dag stilles det flere krav fra stat og fylkeskommuner for å få drive persontransport – Der det er kravene om kjøreseddel og tilknytning til løyve som er de mest sentrale. Papirer som man igjen må oppfylle flere krav for å få. Det er også tilknytningsplikt til sentral og/eller stasjoneringssted for virksomheten. I tillegg kan hver enkelt fylkeskommune supplere de nasjonale reglene med egne drosjereglement.
Problemet med dagens regelverk er at det hindrer konkurranse, innovasjon og gjør det umulig å drive persontransport på deltid med egen bil. Med den konsekvensen at samfunnet hindrer personer med ledig tid og biler som står ubrukt i å gjøre en nyttig innsats for samfunnet. Dette er hverken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller miljøvennlig.
Dette regimet utfordres nå av piratkjøring organisert gjennom sosiale medier, og nye aktører som Uber og Lyft, som tilrettelegger for at privatpersoner kan bruke sin egen bil til å frakte kunder når det passer dem. Agder Venstre mener at det er viktig å sikre at det skal være mulig å drive med persontransport uten at det er et fulltidserverv. Ved å ta i bruk de ressursene vi som privatpersoner allerede eier, kan vi redusere ressursslitasje, klimagassutslipp og kostnader.
Noen har uttrykt bekymring for beskatning og svart arbeid når det gjelder å la utenlandske selskap og privatpersoner ta del i persontransporten. Da er det viktig å huske på at disse selskapene og privatpersonen vil være underlagt akkurat de samme skattereglene for næringsvirksomhet som annen næring, enkeltmannsforetak og hobbyvirksomheter. Agder Venstre er positive til grundere og selvstendig næringsdrivende, også de som ønsker å skape noe som en hobby eller som deltidsgeskjeft.
Agder Venstre ønsker en ny ordning for taxinæringen og for kollektivtrafikken. Ordningen vi har i dag er å gi privilegier og konkurranseskjerming til taxinæringen, i bytte mot at denne næringen blir pålagt oppgaver som en del av kollektivtransporten. Vi i Agder Venstre ønsker heller å gi fylkeskommunen det fulle ansvaret for kollektivtransporten, slik at de også får ansvar for kjøreplikt og tjenester som kjøring av funksjonshemmede, skoleskyss i distriktene med mer. Enten ved å ansette egne sjåfører, eller ved å legge oppgaven ut på anbud. Det vil også gi fylkeskommunen mulighet til å eksperimentere med forskjellige løsninger som integrerer det vi i dag ser på som taxitilbudet inn i det øvrige kollektivsystemet.
Agder Venstre vil:
• Ha en gjennomgang av yrkestransportloven med et mål om å oppheve løyveordningen for persontransport (i motorvogn registrert for inntil 9 personer) og krav om kjentmannsprøve, og erstatte disse med et generelt krav om vandelsattest og sertifikat.
• Fjerne reguleringer som hindrer privatpersoner i å bruke egen bil til persontransport gitt at de har godkjent vandelsattest.
• Gi fylkeskommunen det fulle ansvaret for kollektivtransporten, slik at de også får ansvar for kjøreplikt og tjenester som kjøring av funksjonshemmede, skoleskyss i distriktene med mer.
Ja til SFO-reform
Levert av: Vest-Agder Unge Venstre og Jacob Haugmoen Handegard
Skolefritidsordningen (SFO) har lenge vært en nedprioritert del av velferds-Norge. Endringer i samfunnet med begge foreldre i arbeid, flere med andre morsmål og høyere krav for å lykkes i samfunnet gjør at vi trenger en SFO-reform.
Agder Venstre ønsker seg en skolefritidsordning som er med på å sikre sosial utjevning, og som gir elevene en meningsfull hverdag. Samtidig skal den være med på å sikre at begge foreldre har mulighet til å stå i jobb. Det er en utfordring at tilbud, kvalitet og åpningstider på SFO varierer veldig mellom ulike kommuner. Agder Venstre mener det er behov for å sikre at det er høyere minstestandard på landets skolefritidsordninger, samtidig som det er viktig å sikre muligheten til å prioritere ulikt og bevare lokalt særpreg.
Agder Venstre er mot en heldagsskole, og mener derfor at skolefritidsordningen skal være et frivillig tilbud og ikke en del av skoleløpet. For å sikre at de som benytter seg av SFO får et godt tilbud, bør det lages egne rammeplaner for SFO. Disse skal ligge til grunn for læringsstøttene aktiviteter som særlig skal fremme kulturelle og estetiske ferdigheter, fysisk aktivitet og kreativitet.
Skolefritidsordingen har potensial til å virke utjevnende. Agder Venstre vil derfor tilby gratis kjernetid til barn fra lavinntektsfamilier og barn som sliter med lese- og skrivevansker. Det må være et tettere samarbeid mellom skolen og SFO for å følge opp svake elever. Agder Venstre mener at rektor på skolen bør få øverste pedagogiske ansvar for SFO slik at det blir lettere å koordinere pedagogisk oppfølging av elever som også går i SFO. For å få dette til, må det stilles krav om pedagogisk kompetanse til personalet som skal jobbe i SFO
Det bør legges opp til et tettere samarbeid mellom SFO og andre kommunale tilbud som biblioteket og kulturskolen. Agder Venstre er skeptisk til å sammenblande SFO og frivilligheten, da det vil være med på å undergrave frivillighetene.
Agder Venstre vil:
• At SFO skal være en egen ordning som skiller seg fra den ordinære skoledagen
• Ha nasjonale minstenormer for åpningstid og tidspunkt
• Ha egne rammeplaner for SFO
• Innføre gratis kjernetid for elever med lesevansker og elever fra lavinntektsfamilier
• At det skal gis mulighet for læringsstøttene aktiviteter, herunder leksehjelp og lekselesing, med pedagogisk kvalifisert personale
Ta seksualundervisningen på alvor
Levert av: Agder Unge Venstre og Jacob Haugmoen Handegard
En av ti kvinner og en av hundre menn har opplevd voldtekt i Norge. I følge nasjonalt kunnskapssenter kjenner de fleste overgriperen, og en fjerdedel av norske kvinner mener de har blitt utsatt for ufrivillig seksuell kontakt, press og krenkelser. Det er en pågående debatt om forholdene rundt voldtekt og ufrivillige seksuelle hendelser, og det er tydelig at man har forskjellig bakgrunn og kunnskap og gå ut i fra. Agder Venstre mener at en styrket seksualundervisning kan bidra til færre misforståelser og større respekt for hverandre. I et år hvor det skal vedtas en ny felles tverrsektoriell strategi for en bedre seksuell helse er det viktig at vi tar et oppgjør med hvordan vi ser på seksualundervisningen.
I dag varierer seksualundervisningen mye fra skole til skole og fra underviser til underviser. Flere steder er den fraværende eller svært mangelfull. Agder Venstre vil få mer seksualundervisning inn i lærerutdanning, etterutdanning og kurs, slik at alle lærere kan føle seg komfortable og kompetente til undervisningen. Vi vil også legge til rette for at skoler selv kan velge om undervisningen skal skje i samarbeid med helsesøster og/eller eksterne grupper som medisinstudenter eller organisasjoner som Sex og politikk.
Det er ikke bare kvaliteten på framleggelsen som varierer, men også innholdet i undervisningsmateriellet fra eksternt til fagbøker som er bygget på kompetansemål for naturfaget. Dette materiellet varierer i kvalitet og innhold, men har mange svakheter. Hovedfokuset har en tendens til å hvile på biologi og seksuelt overførbare sykdommer, i tillegg blir ofte innholdet veldig homogent. Agder Venstre mener at man må ha en seksualundervisning som inkluderer alle typer seksuelle preferanser, alle type legninger og alle typer kjønn. For å sikre et felles grunnlag må man også ha et felles undervisningsmateriell, for eksempel slik som Sex og politikk utarbeider hvert år. Da må det også gis mer langsiktig støtte til slike prosjekter.
Seksualundervisningen har mange aspekter, men det skal være et rom i klassen for å ta de vanskelige samtalene og diskusjonene, slik at det blir lettere å ta de på soverommet. Vi må tørre å ta opp det ubehagelige og vi må skape forståelse for at ulike mennesker har ulik seksuell drift. Dette er en pågående samtale, og man blir ikke klok på det av noen uker med undervisning på sjette og niende trinn. Agder Venstre mener at man burde ha seksualundervisning hvert år fra og med 5. klasse.
I tillegg mener Agder Venstre at seksualundervisning også har en naturlig plass i læreplanen på førsteåret på videregående skole. Da er elevene enda bedre stilt til å kunne ta de vanskelige samtalene i et mer modent miljø.
Det er ikke bare lærere som møter barn og ungdom, og en styrket seksualundervisning hos andre yrker, særlig helsefagene, kan bidra til at man lettere kan kommunisere om sex og uønsket seksuell atferd. Tannhelsetjenesten er et eksempel på en tjeneste som har barn og unge jevnlig til kontroll, og som da kan avdekke seksuelle overgrep. I følge Aftenposten kommer det ca. 500 bekymringsmeldinger fra tannhelsetjenesten årlig. Dersom man styrker seksualundervisningen vil man ruste de yrkesutøvende til å kunne håndtere og oppdage overgrep.
Agder Venstre vil:
• Få mer seksualundervisning inn i lærerutdanningen, etterutdanning og kurs
• Sikre et felles materiell til seksualundervisning, med et bredt innhold for ulike seksuelle legninger, preferanser og drifter
• Ha fokus på grensesetting og holdningsskapende arbeid i seksualundervisningen
• At seksualundervisning på barne- og ungdomsskole skal spesielt ta for seg seksualisert vold mot barn og unge i hjemmet, og informasjon om hvor man kan ta kontakt dersom det forekommer
• Ha jevnlig seksualundervisning fra og med 5. klasse
• Ha seksualundervisningen inn i lærerplanen på førsteåret i videregående opplæring
Seksualundervisning i flere yrker, særlig i helse og de som er mye i kontakt med barn og unge
Forslag til uttalelse på Agder Venstres årsmøte 2016
Fra: Kristiansand Venstre
Dyrt og dumt av Forsvarssjefen
Forsvarssjefens Fagmilitære Råd (FMR) foreslår å legge ned Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik (LSK). Det vil gi store økonomiske kostnader, og alvorlige konsekvenser for kompetansen til det norske luftforsvaret. Nå venter Stortinget på forsvarsministerens innstilling, og vi forventer at hun beholder basen på Kjevik.
Forsvarsministeren har tydelig signalisert et behov for effektivisering av driften i Forsvaret. Da er det et paradoks at økonomi ikke synes å være viktig når Forsvarssjefen foreslår å flytte skolesenteret fra Kjevik til Værnes. En flytting vil få en kostnad på over 2 milliarder – betydelig mer enn hva FMR antyder i sine anbefalinger. FMR vurderer samtidig bygningsmassen på Kjevik til å være i svært dårlig forfatning. Forsvarsbygg på sin side friskmelder en bygningsmasse som har vært under kontinuerlig modernisering. Det er skuffende at forslaget til Forsvarssjefen baserer seg på et kostnadsbilde som synes dårlig belyst og mangler tilgjengelig dokumentasjon.
Det er ikke første gang skolesenteret foreslås lagt ned, og for hver gang øker frykten for at viktig kompetanse skal forsvinne. Kompetanse følger i liten grad følger med ved flytting av virksomheter, og stadige trusler om nedleggelse hindrer rekrutteringen til det miljøet som gir teknisk fagutdanning og befalsutdanning til alt personell i Luftforsvaret. Skolesenteret på Kjevik er Sørlandets siste forsvarsinstallasjon. En flytting vil medføre kompetanseflukt fra Luftforsvaret, og stoppe muligheten for å etablere et regionalt kompetanse- og utdanningsmiljø i samspill med Universitetet i Agder. Vi forventer at forsvarsministeren, og Stortinget i siste instans, forholder seg til Luftforsvarets behov og ikke til Forsvarssjefens forenklede konklusjoner.
På Sørlandet står vi sammen, men trusselen om nedleggelse av Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik (LSK) er først og fremst et nasjonalt anliggende, med store nasjonale konsekvenser. Derfor forventer vi nå at våre egne nasjonale politikere sikrer den viktige kompetansebasen skolesenteret er for Forsvaret. Det lønner seg å beholde Kjevik!
Forslag til uttalelse på Agder Venstres årsmøte 2016.
Fra Kristiansand Venstre
MER MIDLER TIL ELEKTRIFISERING AV LANDETS HAVNER.
For tiden har havner på Sørlandet stor pågang av offshore-skip som ønsker havn for kortere eller lengre perioder. Det er positivt for havnene, men dessverre er tilbudet på landstrøm i mange havner dårlig og skipene må produsere strøm med hjelp av dieselmotorer. Dette er ikke bra for miljøet og luften vi puster inn. Regjeringen har landstrøm i landets havner som et viktig virkemiddel for å nå klimamålene satt både i Stortingets klimaforlik og den store klimaavtalen som nettopp er fremforhandlet i Paris. Venstre ønsker at ENOVA skal tilføres mer midler slik at havnene kan bli elektrifisert raskere. Innen 2020 bør alle landets havner være elektrifisert.
Ny, liberal regjering i 2017
I 2013 gikk Venstre til valg på et regjeringsskifte som skulle bidra til økt satsning på kunnskap, på verdiskapning, på kutt i utslipp av klimagasser i Norge, og på gjennomføring av grønt skatteskifte Vi gikk også til valg på en regjering som må føre en human asylpolitikk i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.
Til tross for et valgresultat som ikke tillot regjeringsdeltakelse, har Venstre oppnådd vesentlige politiske gjennomslag i samarbeidet med den blåblå regjeringen. Men det er Agder Venstres oppfatning at fremtidens gode politiske løsninger, liksom fortidens, er å finne i det liberale sentrum.
På viktige områder er det Venstres politiske oppgave å samle politikken om radikale og fremtidsrettede løsninger for klimakutt og miljøvern – og et organisert arbeidsliv som samtidig åpner for fleksibilitet, omstilling og næringsskaping. Venstre står også for en kunnskapspolitikk og et velferdssamfunn som sikrer like muligheter og rettigheter for alle uavhengig av geografi og sosial bakgrunn. Venstre kan ikke, og skal ikke, være garantist for en politikk som på avgjørende måter truer med å trekke det politiske landskapet ut i polarisering og illiberalitet.
Vi står ved et veiskille. De store flyktningestrømmene som når Europa krever en evne til både å vise raushet og anstendighet overfor fremmede mennesker i nød, og å sette grenser. Norge skal være et inkluderende samfunn tuftet på felles demokratiske verdier, humanistiske tradisjoner og gjensidig toleranse.
Politikken er ikke bare det viktigste redskapet for å finne praktiske løsninger på store utfordringer. Politikken skal også i ord og handling vise landets innbyggere hvilke verdier og hvilket menneskesyn dette samfunnet er tuftet på, og gi en visjon om i fremtidens Norge som vi kan samles om. Dette er en av de viktigste oppgavene vi står overfor i dag. Venstre skal være en kompromissløs garantist for det liberale demokratiets verdier som grunnlag for fremtidens nasjonale fellesskap på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer. Venstre vil ha et velferdssamfunn som er raust, men ikke blåøyd, i møtet med mennesker. Måten vi møter andre mennesker på, er også den måten vi til syvende og sist behandler oss selv på.
Derfor er det så grunnleggende viktig at Venstre lar politikk og gjennomslag gå foran allianser og politisk side. Venstres ideologi og politikk har alltid vært preget av vilje til sosiale reformer, enkeltmenneskets rettigheter og troen på sterke fellesskap. Gjennom dette vil vi sikre individets ukrenkelige frihet og mulighet til utfoldelse.
Venstres kanskje viktigste rolle har vært å lede de andre partiene mot radikale, sosialliberale løsninger. Det er de andre partienes åpenhet og villighet til samarbeid som skal være avgjørende for Venstres samarbeid etter valget i 2017. Forhandlingsresultat og politisk gjennomslag for Venstres politikk — for rettferdighet, klimatiltak, kunnskap, sosialt ansvar, personvern, toleranse, og en sosialliberal, økonomisk politikk — er avgjørende for Venstres deltakelse i regjering, eller Venstres støtte til en regjering vi ikke selv er en del av.
Venstres landsmøte i 2016 må tydeliggjøre en prinsipiell åpning for samarbeid mot ethvert parti som er innstilt på samarbeid og å komme Venstre i møte på viktige områder for fremtidens samfunn.
Stein Inge Dahn, fylkestingsrepresentant, Vest-Agder, Jan Kløvstad, fylkestingsrepresentant Aust-Agder, June Marcussen, varaordfører Tvedestrand, Sara Sægrov Ruud, fylkestingsrepresentant, Aust-Agder, Torunn Sandvand, leder Agder Venstre, Petter N. Toldnæs, landsstyremedlem og gruppeleder Lillesand, Arnt Gunnar Tønnessen, gruppeleder Grimstad.
Krever hundre prosent av Listhaug
Sylvi Listhaugs manglende styring fører til at asylsøkere blir sittende i de akutte mottakene i opp til et halvt år, i stedet for tre ti ni dager som opprinnelig planlagt. Det er i kommunene integreringen best skjer. Den viktigste oppgaven Norge står ovenfor nå, er å styrke kommunenes arbeid for å integrere våre nye landsmenn.
Norge skal føre en asylpolitikk som sikrer opphold for de som har et reelt behov for beskyttelse. I forbindelse med den ekstraordinære flyktningsituasjonen som har funnet sted siden sommeren 2015, har man opplevd et ekstra stort press på de akutte asylmottakene. Fordeling av asylsøkere til de ordinære asylmottakene styres av staten, mens fordelingen av asylsøkere til de akutte asylmottakene er i dag prisgitt private aktørers beslutninger. Regjeringen har, bevisst eller ubevisst, latt fordelingen og organiseringen få løpe fritt.
Dette gir en uhensiktsmessig tilstand i asylmottakene, med manglende mulighet for planlegging og styring. Kostnadene som følger med en slik tilstand, som oppfyllelse av rett til skolegang for barn og unge og helsetjenester, blir båret av kommunene. Igjen blir kommunene økonomisk skadelidende. UDI har store utfordringer med å få kommuner til å ta imot asylsøkere. Fortsatt underfinansiering vil forsterke denne utfordringen, og på sikt forsterke motvilje hos den vanlige borger. Dette må Listhaug ordne opp i. Vi krever hundre prosent finansiering av kommunenes integreringsarbeid.
Venstre krever
• Statlig og helhetlig styring av asylmottaksordningen, fra akuttmottak til endelig bosetning i kommunene.
• Asylsøkerne skal i størst mulig grad kan være i den kommunen de først ankommer. Mange, spesielt barn og unge, knytter bånd til lokalsamfunnet allerede tidlig i en slik prosess.
• Statlig finansiering av alle kostnadene som de akutte asylmottakene medfører.
• Staten må fullfinansiere den langsiktige kommunale innastsen
• En bedre fordeling av oppgaver og ansvar mellom de ulke kommuner. Alle kommunene i Norge må ta sitt ansvar.
Arendal Venstre
Arendal Venstre
Forslag til politisk uttalelse fra Agder Venstres årsmøte 13. februar 2016
Forslagsstillere:
Stein Inge Dahn, styremedlem Agder Venstre
Jon Henrik Lund, leder Vest-Agder Unge Venstre
Bent Høie må utvise liberalitet ved UNGASS 2016!
Fra tid til annen, ofte med flere års mellomrom, arrangeres det ekstraordinære hovedforsamlinger (særsamlinger) i FN om spesielle tema. Dette skjer i samsvar med FN-charterets artikkel 20.
Tema som har vært behandlet av slike særsamlinger (UNGASS – United Nations General Assembly Special Sessions) har variert fra befolkningsvekst og utvikling, Palestina, nazistenes konsentrasjonsleirer, HIV/AIDS, barns levekår, apartheid, nedrustning, likestilling m.m.
I april i år skal FN for tredje gang arrangere en ekstraordinær hovedforsamling om narkotika, UNGASS 2016.
Denne særsamlingen skulle egentlig vært arrangert i 2019, men er blitt fremskyndet 3 år etter initiativ fra statslederne i Mexico, Guatemala og Colombia. Deres hastverk har sin bakgrunn i at store deler av samfunnsstrukturen i disse nasjonene er i ferd med å gå i oppløsning på grunn av korrupsjon og vold som er en direkte følge av den mislykkede krigen mot narkotika («War on drugs»). Denne krigen ble startet av USAs president Richard Nixon, og er også blitt inspirert av den svenske maoisten Nils Bejerots ideer om «et rusfritt samfunn».
Krigen mot narkotika har satt særdeles store pengesummer i spill. Milliarder på milliarder av offentlige skattepenger brukes på rettsforfølgelse, fengsling og offentlig fornedrelse av de svakeste av de svake i samfunnet. Men ikke minst har kampen mot narkotika, og forbudslinjen som den er fundamentert i, ført til at ufattelige store pengebeløp tilflyter noen av de mest skadelige kriminelle nettverkene som menneskeheten har sett. «Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika og våpen til kriminelle organisasjoner ikke stoppes vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter», het det i felleserklæringen fra de tre latinamerikanske statene.
Internasjonalt har flere og flere fått øynene opp for at avkriminalisering og offentlig regulering av markedet for rusmidler kan være den eneste farbare veien for å motvirke de veldig uønskede sosiale, helsemessige og finansielle konsekvensene som krigen mot narkotika har ført med seg. Verdenskommisjonen om narkotikapolitikk, hvor bl.a. Koffi Annan og Thorvald Stoltenberg var medlemmer, har gitt uttrykk for at «forsøk på å utrydde produksjon og kriminalisering av forbruk har ikke redusert narkotikatrafikken og narkotikabruken.»
Og videre: «Skade fra korrupsjon og vold som følge av forbudet overstiger i stor grad skader forårsaket av narkotika».
Land som Portugal og Sveits land har gått foran og lyktes med liberalisering av narkotikapolitikken. I Sveits, hvor man nå har 20 års erfaring med å bruke heroin i behandlingen av de tyngste brukerne, er tragiske dødsfall som følge av overdose ikkeeksisterende. I Portugal har man 14 år etter at bruk av narkotika ble nedkriminalisert registrert en markant nedgang i antall overdosedødsfall. Og enda viktigere; antall mennesker som rekrutteres til narkotikamisbruk og antall narkotikaavhengige viser en jevn nedgang gjennom denne perioden, og absolutt ingen tegn til økning! Samtidig er store ressurser flyttet fra politiets straffeforfølgelse til helsevesenets behandlingstilbud.
FN gir føringer for hvordan medlemslandenes narkotikapolitikk skal utformes gjennom konvensjoner som Norge har sluttet seg til, konvensjoner med en ideologi tett forankret til den håpløse ideen om å føre «krig mot narkotika». Norge inntar lite ærefulle tetposisjoner internasjonale sammenligninger, både i antall overdosedødsfall og når det gjelder strengt straffenivå for narkotikaforbrytelser. Det siste er av etterkrigstidens mest anerkjente strafferettsekspert, professor Johs. Andenæs omtalt som «vår tids største feilinvestering i straff».
Med dette som bakteppe bør Norge ta på seg et særskilt ansvar for å komme kreftene som arbeider for liberalisering i møte på årets særsamling i FN. Norge kan ikke ta parti med land som ut fra moralistiske, religiøse eller andre irrelevante beveggrunner ønsker å opprettholde dagens mislykkede internasjonale rettstilstand.
• Agder Venstre henstiller Venstres stortingsgruppe å legge press på statsråd Bent Høie om at Norge må støtte reformvillige og sosialliberale initiativ under UNGASS 2016. Norge må stille seg solidarisk med de land som søker å gjennomføre reformer som innebærer nedkriminalisering og regulering narkotika.
• Agder Venstre ønsker raskere krafttak for å redusere norske overdosedødsfall, ved å igangsette forsøk med heroinassistert behandling av tunge rusmisbrukere.
Forslagsstiller: Jacob Handegard (styremedlem Agder Venstre) og Jon Henrik Lund (leder Vest-Agder Unge Venstre).
Folk først i en ny narkotikapolitikk.
I april i år skal det diskuteres narkotikapolitikk på UNGASS (Special session of the United Nations General Assembly). Denne diskusjonen kommer blant annet som konsekvens av at flere land i Mellom- og Sør-Amerika opplever store tap av menneskeliv som følge av krigen mot narkotika. Agder Venstre ønsker at Norge skal spille en konstruktiv rolle for å bidra til en internasjonal narkotikapolitikk som setter folk først.
Den internasjonale krigen mot narkotika har ført til voldsomme tap av liv. En av utfordringene med å kriminalisere narkotikabruk er at kriminelle nettverk tar seg av salg og distribusjon. Det fører til at narkotikaøkonomien styrker den organiserte kriminaliteten i forhold til stater, det skaper vanskelig forhold for de sivile. Bare mellom desember i 2006 og mai i 2010 ble over 20 000 mennesker drept i Mexicos narkotikakrig.
Årets UNGASS må føre til et skifte i internasjonal narkotikapolitikk. Fokuset i en ny internasjonal narkotikapolitikk må være å gi god behandling til de rusavhengige og satse på skadereduksjon fremfor symbolpolitikk. Det må utvikles politikk for å begrense sivile tap i konfliktene mellom kriminelle nettverk og stater. Videre mener Agder Venstre at narkotikapolitikk med beviselig god effekt i land vi har grunn til å sammenligne oss med, bør bli implementert i Norge.
I følge folkehelseinstituttet døde 266 personer av overdose av narkotika i 2014. Agder Venstre vil jobbe for en nullvisjon i narkotikapolitikken, ingen skal dø av overdose av narkotika. For å nå et slikt mål må alle virkemidler ses på med åpne øyne. Bent Høie sitt argument om at det ikke er behov for heroinassistert behandling fordi man i dag har nok legemidler, ser Agder Venstre med undring på. Agder Venstre mener at alle tiltak som kan gi rusavhengige en bedre hverdag må tas opp til seriøs vurdering. Resultatene som har blitt oppnådd etter innføringen av heroinassistert behandling i Sveits har blant annet vært nedgang i smitte av hepatitt c, lavere rekruttering til heroinbruk og langt mer stabile liv for de heroinavhengige. Agder Venstre vil åpner for heroinassistert behandling for å kunne gi de heroinavhengige et tilbud basert på deres behov.
Et grunnleggende prinsipp i utarbeidelsen av en ny narkotikapolitikk må være å flytte ressurser fra straff til behandling. Det viser seg at straffenivå har lite å si for forbruket av narkotiske stoffer. Et lavere straffenivå kan dog frigjøre store ressurser til å hjelpe dem som sliter med rusproblemer, samtidig kan justisfeltets ressurser brukes til å bekjempe vold og organisert kriminalitet. Portugal gjennomførte et stort skifte i narkotikapolitikken i år 2000. Gjennom en avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika flyttet portugiserne ressursene fra straff til helsehjelp. Resultatene er at forbruket av narkotiske stoffer har falt kraftig, det samme har antall overdosedødsfall. Agder Venstre ønsker å flytte ressurser fra straff av narkotikabrukere til forebygging og behandling av dem som sliter.
Agder Venstre mener at politikk ikke bare kan baseres på gode intensjoner, resultatene må tillegges høyest vekt. Resultatene av forbudslinjen som er ført i narkotikapolitikken er ikke et narkotikafritt samfunn. Kostnadene knyttet til forbudslinjen er store. Ressursene som brukes til å fengsle folk kunne med fordel bli brukt på forebygging og bedre behandling til dem som har rusproblemer. Det er ingen tvil om at forbruk av et hvert rusmiddel fører til utfordringer. Spørsmålet er om en forbudslinje gjør oss bedre rustet til å begrense skader på samfunnet og den enkelte. Agder Venstre ønsker å utrede hvilke kostnader dagens narkotikapolitikk påfører samfunnet og hvilke kostnader endringer i form av f. eks strengt regulert omsetning av narkotiske stoffer vil påføre samfunnet.
Venstre vil:
– At Norge skal spille en konstruktiv rolle i UNGASS for å begrense tap av menneskeliv.
– At Norge skal implementere narkotikapolitikk med beviselig gode resultater.
– Innføre heroinassistert behandling.
– Flytte ressurser fra straff til forebygging og behandling av rusavhengighet
– Utrede kostnadene knyttet til dagens narkotikapolitikk og alternative modeller.
Politisk uttalelse årsmøtet i Agder Venstre
Yrkesprøving.
Forslag til vedtak:
Agder Venstre ber Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner følge opp det forslaget LO og NHO har lansert om å kompetansekartlegge flyktningenes utdanning og praksis så tidlig som mulig. I tillegg anbefaler Agder Venstre at kompetansekartleggingen bør følges opp med yrkesprøving av de flyktningene som har relevant yrkespraksis.
Bakgrunn:
I 2005 vedtok Vest-Agder fylkeskommune å godkjenne et yrkesprøvingsprosjekt i Listerregionen. Der ble det utviklet en metode for yrkesprøving, særlig av innvandrere. Fylket vedtok også å iverksette yrkesprøving: «innenfor de til enhver tid gjeldende økonomisk rammer.» Målet var å komme fram til gjennomførbare prosedyrer for yrkesprøving og for dokumentasjon av innvandreres og flyktningers praktiske og teoretiske realkompetanse på videregående opplæringsnivå.
Nå kommer mange flyktninger og migranter til Norge. Det ser ut til å være allmenn enighet om at den beste måten å få flyktningene integrert på, er å lære dem norsk og å få dem fortest mulig ut i arbeid. Å kartlegge flyktningenes realkompetanse både teoretisk og praktisk er et viktig middel til hurtig integrering. «Det er en god ide fordi når de skal inn i en introduksjonsfase så kan de starte den ute i arbeidslivet i stedet for å sitte passiv på et mottak», sier NHO-sjef Skogen Lund.
LO/NHOs forslag til regjeringen for å få flyktninger raskere i jobb
I brevet til regjeringen, som ble sendt torsdag kveld,, skriver LO/NHO at tiltakene for å få flere i jobb må gjelde alle grupper som har et bistandsbehov, og ikke øremerkes flyktninger
Her er et utdrag av det organisasjonene foreslår:
• Unge under 30 år bør prioriteres
• Arbeidstillatelser må gis raskt, men først når rimelig kompetanse er etablert
Myndighetene har derfor to viktige oppgaver:
a) avklare hvem som skal få opphold
b) avklare kompetanse på de som antas å bli lenge
• De som allerede har kompetanse som etterspørres i arbeidsmarkedet må bli formidlet til ledige jobber.
• Jobbsjanser bør være styrende for bosettingssted
• Formidling suppleres med relevant språkopplæring
• De som allerede har noe utdanning bør vurderes for supplerende påbyggingskurs i utdanningssystemet
Arbeidspraksis med lønnstilskudd i privat sektor og/eller jobb i offentlig sektor opptil ett år
• NAV, i samarbeid med attføringsbedriftene/bemanningsbedriftene administrerer utplasseringen.
• Arbeidspraksis begrenset til maksimalt ett år
• Arbeidsgiver mottar et opplæringstilskudd på f.eks 75 kr per time for hver person i ordningen
• Bedriften skal følge vilkår i relevant tariffavtale
• Det stilles krav om samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter for relevant språkopplæring, fagopplæring eller annen opplæring. Kilde: LO/NHO
Farsund Venstre
Ja til et mangfoldig kulturliv!
I Norge er vi stolte over storsatsingen på kultur de siste tiårene. Kultur er en stor del av statsbudsjettet regjeringen vedtar, som tar for seg flere områder av kulturlivet. I kulturbudsjettet 2015 ble det satset stort på spesielt idrett, musikk, og kunst for å nevne noen av disse. Det er foreslått 48,5 millioner til videreutvikling av folkebibliotekene, mer penger til idrett og kultur fra Norsk Tipping, og kraftig økning av ressurser til museer. I kulturbudsjettet blir det skrevet at regjeringen sin kulturpolitikk skal legge til rette for et kulturliv som vokser ut fra lokalt engasjement, preget av mangfold, frihet, og integritet. Likevel, så er det et område som gjennomgående blir utelukket av dette mangfoldet.
Den digitale interessen har over de siste årene hatt en bratt vekstkurve. Parallelt med en global satsing på teknologisk utvikling har det vokst frem et samfunn som dyrker digitalisme i form av videospill som en hobby, og til og med livnærer seg innenfor denne sektoren. Med dette har det vært en fremvekst av digital sport, kjent som e-sport. Dette fenomenet er dataspill i en formalisert form for konkurranse eller presentasjonsutøvelse. På tross av dette er denne subkulturen ofte ekskludert, og det finnes få sosiale arenaer til å dyrke denne interessen i fellesskap. Dette er usosial politikk som skaper klare sosiale begrensinger for individer som dyrker en slik interesse, og det er flere fordommer knyttet til denne gruppen. Alle som vokser opp i dag har et forhold til videospill, og det er en viktig del av ungdomskulturen. Mange bruker timevis hver uke på å spille. Det er naturlig at noen ønsker å gjøre det på høyere nivå og dyrke interessen for dataspill. Dataspill setter spor i ungdomskulturen, og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd, og aldring (Nova) mener dataspill er en viktig grunn til fallende kriminalitet blant unge.
I 2015 åpnet «House of Nerds» på Løren i Oslo. Dette er et sted hvor e-sport utøvere kan samles for å trene, men også et sted for å treffe andre med like interesser og liknende. House of Nerds representerer et samlingssted for individer som ikke har noe alternativt samlingssted, og bidrar til å dyrke sosiale relasjoner for en interesse som har grodd frem både brått og sterkt. Ved å satse på slike sosiale prosjekter, kan man skape en sosial arena for en alternativ interesse som er i stor vekst. Man kan forhindre sosialt frafall, og det kan bidra til å skape et mangfoldig og inkluderende fellesskap.
Venstre vil:
• Opprette en egen post i kulturbudsjettet for bevilging til satsing på digital sport og en økt satsing på sosiale sammenkomster for e-sport samfunnet.
• Ha en større satsing på arrangementer og tilholdssted hvor unge kan dyrke interesse for dataspill
• Jobbe for økt kunnskap korrelert med digital sport
Melissa Tveit, Vennesla Venstre
Forslag til uttalelse fra Flekkefjord Venstre
Fremtidens regioner på Agder.
Venstre fastslår at dagens fylkeskommune ikke er tilpasset fremtidens utfordringer og må endres. Det må gjennomføres en regionreform der fylkeskommunen erstattes med et regionalt nivå med færre, større og sterkere regioner. Sterke regioner må ha politisk makt og økonomiske ressurser, og skal være et selvstendig og fullverdig forvaltningsnivå. I dag er det meste av denne makten plassert hos staten.
Prosessen med ny regions-inndeling er allerede i gang, og det er spennende hva endelige resultatet kan bli. Agder Venstre bør komme med følgende innspill til fremtidens regioner:
Hvis det blir 10 eller færre regioner vil Agder som en region bli for liten, og en får liten påvirkningsmulighet nasjonalt. Det er viktig i denne endringen at ytterkantene får styrke, i tillegg bør det tilstrebes at geografisk naturlig sammenhengende områder ikke blir delt. Et eksempel kan være en region fra Boknafjorden i vest til Friarfjorden ved Brevik i øst. Det vil bli styrke i begge utkantene med Stavangerregionen i vest og Skiensregionen i øst. Samtidig blir det styrke i midten med Kristiansand- og Arendalsregionen.
Agder Venstre mener at innbyggerne er best tjent med at det i utkanten av regionen finnes sterke nok sentra som ikke svekkes unødig av en slik samlingsprosess som en endring fra fylke til region innebærer.