Skattedirektoratet anslår at svart arbeid utgjør en verdi på 100 milliarder kroner i året. I dagens økonomiske situasjon og økende arbeidsledighet et det uhyre viktig at kommune og stat får alle de skatteinntektene som produksjon generer og at vi sysselsetter så mange som mulig. Samtidig med dette har vi de siste ukene sett en storm av meninger rundt den politiske middelklassens bruk av vaskehjelp i hjemmet. Jeg sier: drit i diskusjonen om hvem som vasker og om det er med på å opprettholde klasseskiller og “proletariatet”. Det som er viktig og som media ikke har fokusert på er viktigheten av at disse tjenestene i hjemmet utføres i en hvit økonomi og at vaskehjelpene til Kristin Clemet og Marthe Gerhardsen har et ryddig arbeidsforhold, at det blir betalt skatt og avgifter og at arbeidstakeren dermed opparbeider seg rettigheter knyttet til sykdom og pensjon.
I forlengelsen av dette er det naivt å ikke innse at det i dag finner sted utstrakt bruk av svart arbeid i den “private renoveringsbransjen”, for å kalle den det, og bygg- og anleggsbransjen generelt. Privatpersoner sin bruk av svart er et betydelig samfunnsproblem – det er altfor stor aksept for dette i samfunnet og det undergraver alle seriøse aktører. Useriøse aktører på større næringsoppdrag og for det offentlige SKAL IKKE finne sted. Derfor må vi sørge for at kommunen som tilsynsmyndighet har ressurser til å kontrollere og sanksjonere.
I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KrF og Venstre står det at kampen mot svart arbeid skal forsterkes. Myndighetene må i større grad effektuere dette. Vi i Venstre må fortsette å kjempe for ROT-fradrag og for kampanjer som jobber for nulltoleranse for svart arbeid i samfunnet. Dette er en sak Venstre må fortsette å fronte.