“Verden står i dag ovenfor en ekstraordinær flyktningsituasjon. I 2014 var 59,5 millioner mennesker på flukt hvorav 21,3 millioner mennesker hadde krysset en landegrense og 38,2 var drevet på flukt i eget land. Mange av disse flyktningene tar veien til Europa. I løpet av fjorårets syv første måneder hadde nærmere 340 000 flyktninger kommet til EU. Et flertall av disse har krysset Middelhavet og flere tusen har måtte bøte med livet.
Norge bør ta sin del av ansvaret for flyktningene. De som får beskyttelse i Norge skal igjen bosettes i en kommune. Vi er bestemt på at Harstad skal ta sin andel, som vi har vært gjennom utallige debatter i både avisinnlegg og på kommunestyremøter. Harstad skal være en flerkulturell liberal by, hvor vi setter krav, men også gir gode muligheter. Det er slik man får til god integrering. For integrering er et gjensidig ansvar og en gjensidig prosess, som krever respekt og stiller krav til begge parter. Samfunnet må stille krav om at de som ønsker å bosette seg gjør sitt beste for å tilegne seg gode norskkunnskaper og bli kvalifisert men da må vi også gi dem gode muligheter for å få dette til.
Skolen fungerer som en viktig arena for integrering. Målet må være at alle elever får et godt og likeverdig utdanningstilbud uavhengig av etnisk eller sosial bakgrunn. Det er i skolen at barn og unge skal få kunnskap om vår historie, kultur og prinsippene det norske samfunnet er bygget på. Skolen skal være tydelig i formidlingen av verdier som frihet, likeverd, likestilling, ytringsfrihet og respekt for andre.
Det at man kommer seg i arbeid er viktig for integreringen og burde inngå som en sentral del av norskopplæringen slik at den ikke bare foregår i klasserommet. Dessuten er det å komme seg i arbeid en god arena for å knytte nye bekjentskap og få en bedre forståelse av det norske samfunnet. Dette er noe man kunne forsøkt i Harstad.
Frivillighet er et viktig middel for integrering. For å lære norsk, må man ha mulighet til å kunne bruke språket. I Harstad finnes det flere frivillige organisasjoner og enkeltpersoner med gode initiativ som kommunen burde samarbeide med for å stimulere til aktivitet hvor flyktninger kan snakke norsk med andre. I tillegg vil fritidstilbud som Ungdommens Hus, Radio Harstad og de ulike ungdomsklubbene i byen vår brukes aktivt for at flyktning ungdom, og kanskje spesielt mindreårige asylsøkere, skal finne seg lettere til rette i byen vår.
Idrett er en arena hvor mye god integrering kan skje. For barna er det gjennom aktivitet og vennskap, for foreldre gjennom deltakelse som trener eller tillitsvalgt, og for de voksne gjennom deltakelse i bedriftsidretten. Harstad har 60 idrettsklubber med bredt aktivitetstilbud, og rundt om 10 tilbud i bedriftsidretten. Dersom klubbene aktivt knytter til seg foreldrene vil dette være et godt bidrag til integrering og nettverksbygging.
Integrering er ikke uten utfordringer, men det handler om at man må se etter løsningene, heller enn å ha fokus på utfordringene alene. Det er bare når man enes om målet at man greier å bruke ressursene på de rette midlene for å få til vellykket integrering.”
Even Aronsen