Grunn til å ta ASSS-tallene med en klype salt

pensumbok
Foto: freeimages.com

I debatten om ASSS-rapporten som måler bruk av ressurser i kommunale tjenester og tilbud påpekte Venstres Annamaria Gutierrez flere svakheter ved rapporten. Hun tok til orde for å ta tallene med en klype salt og lese mellom linjene. Les hele innlegget under.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Gutierrez1 Det er spennende med tall og statistikk. For det skal være faktabasert, sammenlignbart og gi oss grunnlag til å foreta gode politiske vurderinger. Det skal helst ikke være tvil om hva som inngår i tallene i slike rapporter.

Vi vet at meningen med KOSTRA rapportering er å skape en felles sammenligningsgrunnlag og i vår sak har vi 10 kommuner (Stavanger kommune inkludert) som skulle utgjøre et utvalg for å sammenligne oss med de andre målt i effektivitet og ressursbruk. Disse tallene liker vi, politikere, pressen og byens befolkning å referere til ved ulike anledninger.

Likevel mener jeg at det er grunn nok til å hevde at vi bør ta rapporten med en god klype med salt. Jeg må beklage, men å lese denne rapporten blir som å sammenligne bananer med epler for meg. Ja, frukt er frukt. Og storby er storby, men vi har langt igjen å få tilgang til de samme ressursene som storbyene Oslo, Bergen og Trondheim har. Særlig innen samferdsel.

For det andre er rapporten fullt med forhold vi bør ta i betraktning for å komme fram til noe som helst mening: Barnevern i Oslo blir nevnt Ulik demografisk sammensetning av befolkning blir såvidt nevnt, Ulike geografiske forutsetninger, slik som kjøreavstand som kan gi utslag på kostnadsnivå også blir såvidt nevnt. Men så vi må korrigere tallene for pensjonskostnadene. Det er nevnt at tallene er kun fram til 2014 og at Stavanger kommune setter inn effektiviseringstiltak innen sin tjenesteproduksjon fra og med 2015, så det blir enda ikke avspeilet her i rapporten.

Jeg mener at rapporten kun har en historisk verdi og ikke lenger er et egnet verktøy til å kunne foreta kloke valg. Rapporten er rett og slett utdatert. Og det er flere kulturinstitusjoner som er statlig finansiert i Bergen og Oslo som gir disse kommunene lavere ressursbruk blir ikke en gang nevnt. Men det verste som jeg har reagert er det unyanserte bilde av de brukte midlene innen kultur og idrett. Det blir feil for meg. Rett og slett.

Heldigvis var det ikke bare meg som lurte på hvordan de 413 millionene som ble presentert i saken ble brukt. Kommunalstyrets Arbeidsutvalg ba allerede den 19.november at denne saken skulle bli supplert med spesifiserte tall når KKI behandlet denne saken i november i fjor.

Når man studerer tallene i det notatet som Rådmannen la fram til KKI er det tydelig at 69 millioner av de 413 hører under tjenestetilbud som hører til grunnskole/oppvekst (aktivitetstilbud barn og unge og Kulturskole). Rett skal være rett når det gjelder tall. I denne saken bør man lese nøye mellom linjene for å finne fram til de gode tallene… Jeg i hvert fall ser fram til de tallene neste år som skal også inneholde effektiviseringskravene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**