Jeg har alltid ment at man tar aller best vare på historien ved å benytte den i nåtiden. Da blir den levende, da blir den relevant. Statiske museumsgjenstander blir ofte irrelevante, og da mister de sin betydning. Så også med parkporten. Derfor mener jeg den bør flyttes.
Det er en svært god grunn til at porten ble plassert der den ble i sin tid; dette var hovedinngangen til parken. Det var her folk gikk, og følgelig hvor man ønsket å forskjønne og ramme inn. I dag er dette kanskje den aller minst brukte inngangen. Porten fyller da nesten ingen av sine opprinnelige funksjoner.
Den er bortgjemt, den er usynlig, den brukes knappest og derfor er den ikke lenger en del av den kollektive bevisstheten. Det er veldig synd, for porten er et smykke. Et smykke byen bør ha på seg, ikke gjemme bort i en skuff.
Det eneste argumentet jeg hører for å ikke flytte porten, er “at den alltid har stått der”. I dette tilfellet synes jeg dette veier svært lett. Vi ønsker å løfte parken inn i vår tid, åpne den for befolkningen, rett og slett skape en levende bypark for alle.
Da mener jeg at det vil være en styrke at vi tar med noe av det som preget bruken i tidligere tider inn i vår tids bruksmønster. Dette er ikke historieløst, det er det motsatte; det er å vise historien respekt, det er å løfte vår felles arv inn i vår tid.
Eddy Robertsen
