Selv som ihuga republikaner ble jeg rørt av Kong Harald sitt svar på utsagnet fra Nadia Hasnaoui «Noen mener at det norske er truet.». «Hva er det norske?» svarte Kong Harald. I likhet med dyrene i naturen er det ikke nødvendigvis den sterkeste kulturen som overlever, men den som er best tilpasset tiden vi lever i. I en globalisert verden i stadig raskere endring er en raus og mangfoldig kultur ikke en svakhet, den er en styrke.
Om man er litt kategorisk kan man si at historien har lært oss at det hovedsakelig finnes to måter å håndtere en nasjons forhold til omverdenen. Enten er man åpen mot andre aktører eller så vender man seg innover. Det er ingen tvil om at nasjonene som vender seg innover framfor å være åpen for impulser fra utsiden taper i en globalisert verden. Om man sammenligner to kommunistiske regimer, Kina og Nord-Korea er det ikke vanskelig å se viktigheten av å være åpen mot omverden. Kina har opplevd lang tid med vekst, mens Nord-Koreas befolkning lever i stadig risiko for hungersnød og andre humanitære katastrofer.
Norsk kultur har utvilsomt endret seg over tid, og godt er det. Fra å være et land med kulturell aksept for plyndrende vikinger er vi blitt en internasjonal nasjon. Vi har blitt en kunnskapsnasjon som eksporter ideer, varer og tjenester til de mest fremmede land. Fra å være plyndrede vikinger har vi blitt en fredsmekler. De som mener at norsk kultur er best i sin nåværende form bør være oppmerksom på denne endringen, som de fleste vil se på som positiv. I en verden som blir stadig mer sammenknytta og forandrer seg stadig raskere er åpenhet mot det fremmede viktig for å lykkes. Det som er fremmed i dag, kan tross alt være allment i morgen. Om man skal lykkes må man være fremoverlent og på jakt etter de gode løsningene.
Kulturer endrer seg gjennom nye impulser, «Det norske» er i stadig endring. Etter andre verdenskrig var «det norske» dugnadsånden, det kollektive. I dag er vi mer opptatt av selvrealisering og få vil argumentere mot at vi er blitt en langt mer individualistiske. Norsk kultur vil alltid være i endring, men det sentrale som skal være demokrati, likhet og frihet vil bestå, men det forutsetter at vi står opp for disse verdiene. De politikerne som er redde for nye landsmenn utviser ikke stor tillit til de viktigste aspektene ved norsk kultur. Om ikke sentrale norske verdier kan stå seg i møte med verdier som er noe annerledes kan de ikke være mye å spare på. I et demokrati løser man ikke konflikter ved å stenge folk ute fra debatten, man slipper alle meninger til og lar det beste argumentet vinne.
Utfordringene vi har med integrering av nye landsmenn har vi i stor grad har skapt selv. Det er ikke rart at folk har problemer med å bli integrert når de møter enkelte nordmenn som ikke er villige til å ta kontakt. Det er ikke den høyt utdannede syreren sin skyld at han ikke får jobb når byråkratiet bruker flere år på å godkjenne utdannelse. Det er ikke enkelt for den tidligere asylsøkeren å få sin første jobb, når vi har lover som forbyr lønnet arbeid fram til man får oppholdstillatelse. Framfor å møte nye landsmenn med skjemaer og kritiske blikk bør vi stå klare med spørsmålet: «Hva kan du bidra med?».
«Det norske» blir ikke truet av nye landsmenn, så lenge vi kan begrunne verdiene våre på en god måte og ikke opprettholder ordninger som motvirker disse verdiene. Kontantstøtten er et eksempel på en ordning som motvirker likestilling og som ikke belønner arbeid utenfor hjemmet. Vi skal ikke være redde for å utvide begrepet «Det norske». Så lenge ikke verdier er motstridende må de få lov til å leve side om side. Jeg føler meg på ingen måte truet av at andre tror på en gud, så lenge ikke deres tro påtvinges meg. Gjennom åpenhet og kunnskap om hverandre kan et samfunn med litt flere ulike mennesker fungere bra. En litt rausere og litt mer mangfoldig kultur vil ikke skade «det norske». Det vil gi litt større rom for at flere skal kunne føle seg hjemme i det samme kulturelle fellesskapet.
Jeg ønsker meg en norsk kultur som er raus og åpen for forandring. Fundamentet skal fortsatt bestå av frihet, demokrati og likhet. Forutsetningen for at dette fundamentet skal bestå er at vi må lykkes med integrering. God integrering skjer gjennom å skape muligheter for dem som kommer hit, muligheter skaper vi gjennom å gi folk tilgang til arbeid og utdanning. En god skole og barnehage vil fremover bli viktige faktorer for integrering, på disse arenaene gir vi folk verktøy til å sikre seg et godt liv. Skolen er ikke bare viktig fordi den sikrer muligheter, men fordi den på sitt beste kan bidra til å utfordre ekstreme holdninger, enten de besittes av nordmenn som meg, som har bodd i Norge i generasjoner eller av nye nordmenn. Vi må huske på at trusselen mot de fundamentale norske verdiene ikke bare kommer fra dem som er mot dem, trusselen kommer også fra dem som er likegyldige. Vanlige samfunnsborgere i Norge må være villige til å stå opp for verdiene vi nyter godt av enten de som truer dem har bodd i Norge i kort eller lang tid.
Jacob Haugmoen Handegard, styremedlem i Agder Venstre
på trykk i FVN 12.01.2015