Helge valgte politikken og han valgte Venstre. Han ble politisk engasjert i ung alder og hadde et stort talent. Han ble valgt inn i bystyret som vararepresentant i 1987 og satt som fast bystyremedlem i Stavanger fra 1991 til oktober 2015. Han har bl.a. vært stortingskandidat, sentral i Nei til Eu, leder av Unge Venstre, fylkestingsrepresentant og nestleder i Venstre. Han var de siste fire årene leder av kommunalstyret for byutvikling.
Han var så politisk briljant og han imponerte mange med sine taler, sine kommentarer og replikker. Han var en politisk ener. Han var i sitt ess når han foreleste om liberal politikk, om dens historie, utvikling og betydning i dagens samfunn. Når Helge var på sitt beste var det knapt noen politiker som kunne gi ham verdig motstand. Helge hadde statsrådskaliber. For oss som kjente han over tid var det nettopp det langvarige engasjementet som imponerte oss mest.
Han var engasjert på ulike områder. Innvandring og integrering ble raskt et hovedområde. Han var tidlig på 1990 tallet en av initiativtakerne til etableringen av innvandrerrådet i Stavanger. Han arbeidet også ved Internasjonalt Hus i en periode og var selvstendig næringsdrivende og jobbet med tilrettelegging for at innvandrere skulle komme i arbeid.
Han engasjerte seg fort i sosialpolitikken og ruspolitikk ble et viktig arbeidsfelt. Han snakket tidlig om en mer human narkotikapolitikk der det var viktigere å behandle enn å straffe rusavhengige.
Allerede fra 1980 tallet var Helge engasjert i miljøsaken og så raskt nødvendigheten av å gjøre nasjonale og lokale tiltak for å redusere klimagassutslippene.
I Stavanger kjenner vi Helge best som byutviklingspolitikeren. En av hans første seiere på byutviklingsfronten var bevaring av det nedrivningstruede Smedgatakvartalet og etter denne seieren jobbet han kontinuerlig for byutviklingen i byen vår. Han ble en av landets fremst byutviklingspolitikere. Men også kampen for kollektivtransport i alminnelighet og bybane i særdeleshet var av stor betydning i et klimaperspektiv. Det siste han gjorde var å lose kommuneplanen trygt i havn i bystyret i juni i år. Helge har satt spor etter seg.
Det er mange i det politiske miljø som vil savne hans innsats. Han nøt stor respekt blant meningsfeller, politiske motstandere, administrasjonen i kommunen og fylket, og blant fagfolk, fagmiljø og organisasjoner utenfor det offentlige. Vi er sikre på at det arbeidet Helge har langt ned vil prege byen og politikken i mange år fremover.
For oss som kjente Helge er det tungt og vemodig å ta farvel. Vemodig også fordi de siste årene var ikke Helge medlem av Venstre og kontakten var ikke det den hadde vært. Men for oss var Helge en stor politiker enten han representerte partiet eller som uavhengig bystyrerepresentant.
Helge etterlater seg barna Torjus og Fredrik, mor, far, bror og søster og deres respektive familier.
Vi lyser fred over Helges Solum Larsens minne.
Iselin Nybø, Per A. Thorbjørnsen
Minnetale
Per A. Thorbjørnsens minnetale på vegne av Venstre i forbindelse bisettelsen av Helge i Stavanger Domkirke 29. desember 2015.
Kjære, kjære alle sammen!
Det er så uendelig trist at Helge er borte for alltid. Mange her i kirken i dag minnes han som den store og flotte politikeren han var. Men alle vi som er her vet også at som politiker er en ikke uerstattelig. Men for Torjus og Fredrik, for mor, far, søster og bror og resten av familiene er Helge nettopp det. Uerstattelig. Det er det som gjør sorgen over Helge så uendelige, uendelig trist.
Helge var nært knyttet til sin mor og resten av familien. Men lenge hadde Helge forankring først og fremt i det politiske. Det ble altoppslukende. Så kom Merete inn i livet hans og han fikk en ny forankring. Det gjorde ham godt. Du ble en klippe Merete. Det er ikke å overdrive en gang. Selv etter det var slutt var du viktig i Helges liv.
Før han fikk egen familien, kunne politiske møter nærmest legges til de fleste tidsrom. Etter at Torjus ble født ble møteregimet endret radikalt. Nå skulle det tas hensyn til småbarnsfamilielivet. Det synes vi andre var på tide og det var deilig og se Helge gå så opp i det å bli pappa. Helge var ikke lenger bare politiker… Jeg vet hvor inderlig knyttet Helge og barna var til hverandre. Og alt overskygger at barna har mistet pappa’en sin. Alt.
Helge Solum Larsen møtte jeg for første gang i valgkampen i 1987. Ung, kul, modig og et politisk talent av de sjeldne. Det var brytningstid. Venstre hadde falt ut av Stortinget for første gang i historien, miljøkampen hadde startet og den såkalt jappetiden var i ferd med å gå over. Høsten 1987 var innledningen på etterkrigstiden verste nedgangskonjunktur og bankkrise. Det var i denne perioden Helge som liberaler ble formet. Og liberaler ble han. Blant de fremste. Og han vervet mange nye.
Vi fulgte hverandre i tykt og tynt. Jeg aner ikke hvor mange møter vi har vært på sammen. Jeg overdriver ikke når jeg sier tusenvis. Selvsagt har vi diskutert mye. I Stavangerpolitikken har vi stått sammen, knapt hatt en eneste politisk kontrovers. Jeg aner ikke hvor mange telefonsamtaler vi hadde, sikkert flere tusen: om strategi, om saker, om kontakten med de andre partiene. Jeg tror aldri vi var sinte eller virkelig sure på hverandre. Vi fant våre roller. Vi komplementere hverandre. Vi var et godt team. Helge og jeg var ikke bestevenner, men vi hadde en solid forankret politisk relasjon til hverandre. Også i perioder som var vanskelige.
Men en dag var ikke møtene der lenger, de lange telefonsamtalene svinnet hen og relasjonen ble alt annet enn god. Det var tungt. Det var komplisert. Han var ikke lenger medlem. Jeg vil så sterkt som jeg kan uttrykke takknemlighet for dere som knyttet han inn i et nytt felleskap. Det var viktigere enn dere kanskje aner. Det står stor respekt av det politiske og administrative miljøet i kommunen og i fylkeskommunen som inkluderte han. Takk.
Det var som bymiljøpoltiker han er mest og best kjent i Stavanger. Han var alltid så rasjonell, så grundig i, så kunnskapssterk, så visjonær. Derfor var han respektert i alle partier, blant kommunens og fylkeskommunens ledere og saksbehandlere, blant arkitekter, byutviklere, transportplanleggere og i organisasjonene, ikke minst » Vårt Stavanger». Ja, selv utbyggerne respekterte Helges vilje og synspunkter selv om de, fra tid til annen, var dypt uenig i sak.
Han var et yndet intervjuobjekt. Alltid klar og tydelig. Poengtert. Han var en som media kunne ringe til for å få bakgrunnsstoff, vurderinger og analyser. Og han var tilgjengelig.
Han sto i bresjen for viktige kamper, noen ble vunnet og andre tapt. Men alltid med et stort, stort engasjement. Nytorget, Dobbeltsporet, Bybanen, Gimle Gård, Kulturminneplanen, lang Tastatunell, Smedgatakvartalet og kampen for vernede hus og trehusbyen Stavanger for å nevne noen. Helges gjennomslag, hans ideer og visjoner lever videre og vil prege kommende kommuneplaner i lang tid. Helge satte byutviklingsspor etter seg lokalt. Han var en unik byutviklingspolitiker.
Men også nasjonalt hadde han stort gjennomslag. Han var vararepresentant til Stortinget, han var nestleder, han ledet internasjonalt utvalg, han var med i utarbeidelsen av mange stortingsprogram. Han bidro til å utvikle Venstre. Hans holdning til Nei til EU, asyl- og integreringspolitikken, miljøpolitikk, ruspolitikk er områder som preger partiets politikk i dag.
I høst tenkte jeg at Helges fravær i Stavangerpolitikken bare ville representere en pause. En kapasitet som Helge vil det være plass til i Stavangerpolitikken i fremtiden. I stedet ble det en meningsløs og brutal død. Der ikke til å forstå for noen.
Vi skal alltid huske det du skapte i de politiske fora. Jeg sier farvel Helge, selv om vi også fikk noen vanskelig år sammen, som din venn. Hvil i fred Helge.