En sulteforet kommune kan senke skuldrene og puste ut etter fire år med blågrønn sparekniv.
Kommunens svært alvorlige økonomiske situasjon er historie. Bodøs nye ledelse har nok til alle og innfrir allerede i første budsjettrunde. Tider har kommet og alle hjerter gleder seg.
Av julens TV-øyeblikk er en av mine favoritter episoden hvor Emil i Lønneberget drar med seg hele fattighuset hjem til et skikkelig kalas med alskens deilig julemat. Kommandora, som i skjul har fråtset i fellesskapets goder, får svi og rettferdigheten seirer. Det er en klassisk og fin julefortelling, hvor de snille seirer og egoistene taper.
Emil slipper til og med unna snekkerboden. Hvem kan vel klandre han for å følge sitt gode hjerte?
Like vanskelig er det som opposisjonspolitiker å refse flertallet i Bodø Bystyre for å legge frem et budsjett med mer til alle. Men likevel: Uansvarligheten i økonomiplanen som ble vedtatt i forrige uke fortjener et kritisk blikk, da den er av et annet kaliber enn Emils godhjertede hyss.
I de siste tre budsjettbehandlingene har økonomistyring og kutt stått øverst på agendaen. Bodø kommune har forankret den økonomiske hestekuren i hele organisasjonen, omorganisert og effektivisert og så vidt klart å endre kursen på supertankeren, for å bruke eks-ordførerens bilde. Kostnadene i kommunen har eskalert de siste ti årene, i en skala som utelukker enhver form for inndekning – selv med den mest ekspansive bruk av eiendomsskatt som tenkes kan.
Men kostnadsfokus hører høyresiden til. Den nye posisjonen velger å fortelle en annen historie. Det handler om mennesker, sa Aps Morten Melå. Hvorpå den ene etter den andre fra posisjonen fulgte opp med en påminnelse om alle gode formål som er sikret i det mørkerøde budsjettet, fordi vårt velferdssamfunn er fantastisk. Yte etter evne, få etter behov osv. Verdiene finnes der ute, sa Rødts Svein Olsen. Det er bare å forsyne seg.
Jeg lar meg provosere. Av at den mørkerøde posisjonen tror de eier samfunnskontrakten. Av at den alvorlige økonomiske situasjonen fremstilles som en blågrønn bløff. Av at fakkeltogene som preget alvoret i situasjonen for få budsjettrunder siden var forgjeves. Av at de som skal styre skuta gjør den tyngre å manøvrere istedenfor å endre kurs. Av at de galopperende kostnadene ikke lengre er noe problem, siden det handler om mennesker.
I den mørkerøde historiefortellingen er den blågrønne Kommandora erstattet av et regime som vil alle vel. De snille vant. Men så enkelt er det ikke. Politikerne har et ansvar for å forvalte fellesskapets ressurser slik at vi får mest mulig og best mulig velferd til borgerne. Dette går ikke av seg selv. Enhver organisasjon trenger et press utenfra som skjerper den og gjør den bedre. Det er politikernes ansvar å legge dette presset på administrasjonen. Kommunen kan ikke unntas fra kravene til omstilling som møter alle andre sektorer hver eneste dag. Verden forandrer seg. Det må vi som politikere forholde oss til.
Rett skal være rett. Posisjonen reddet viktige tjenester innenfor forebygging, rehabilitering, lavterskeltilbud og i rusomsorgen. Det støtter Venstre. Men i tillegg til dette ble en rekke andre vedtak fattet som lover penger til det meste i kommunen, uten at det gjøres tiltak for å begrense kostnadsveksten og endre kurs. Rådmannens oppskrift for å få ned kostnadene; strukturelle endringer og endringer i aktivitetsnivå og kvalitet, vies liten oppmerksomhet.
For gården på Katthult var det nok en smal sak å komme seg til hektene etter det store Juletaberaset.
Det er verre med langtidsvirkningene etter desembermøtet i Bodø Bystyre. Vi har en jobb å gjøre.
Ida G. Johnsen, Gruppeleder Bodø Venstre.