“I februar 2013 hadde jeg en kronikk i Harstad Tidende om kombinasjonen rus og psykisk lidelse, og hvordan personene med slike lidelser ofte faller mellom to stoler. Jeg, og jeg tror de fleste med meg, deler en bekymring for de enkeltmenneskene i vår kommune som i stedet for et godt nok tilbud, nettopp faller mellom to stoler. I min kronikk løftet jeg fram Helsedirektoratets nye retningslinjer fra 2012 som belyste samhandlingen mellom kommune og statlig ansvar. Jeg skrev også om hvordan Venstre ville jobbe for flere kommunale boliger og hvorfor Venstre mente innsatsstyrt finansiering ikke var det rette for tjenester rettet mot personer med kombinasjonen rus og psykisk lidelse. Dette var to grep for å forsøke skyve stolene nærmere hverandre; og de to grepene ser nå ut til å bli virkelighet.
Men dette er på langt nær nok; på individplanet er det en rekke andre tiltak som må til – tiltak tilpasset den enkelte person, nedfelt i den enkeltes individuelle plan.
Det er ikke tvil om at vi som samfunn, når det kommer til kombinasjonen rus og psykisk lidelse, til nå ikke har lyktes gjøre nok for tjenestene til denne gruppa som helhet.
Jeg tror vi bør ha følgende klare fokus for kommende år for å komme videre i denne saken:
- Dialog, samhandling og arbeidsfordeling mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste
Som folkevalgt har vi også en rolle som arbeidsgiver. Vi har det øverste arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i vår kommune, og den daglige utøvelsen av dette er delegert til Rådmannen.
Jeg reagerer på interpellasjonen fra Rødt. Jeg reagerer på språkbruk. Jeg reagerer på hvordan man i konkret går til angrep på enkeltansatte. Det hører ikke hjemme fra talerstolen i kommunestyret.”