«Vi i Harstad Venstre har et svært ambivalent forhold til oppdrettsnæringen og denne planen som nå skal vedtas. Vi har imidlertid, mer eller mindre, landet på at det forslaget som nå ligger på bordet er relativt balansert mellom forholdet næringen og andre hensyn.
Sjømatnæringen er her for å bli og oppdrettsfisk kan bli en vesentlig faktor knyttet til at vi skal fø over 7 milliarder mennesker med vesentlig lavere CO-2 utslipp enn det som tilfellet er i dag. Oppdrettsnæringen har etter hvert også blitt en betydelig økonomisk drivkraft i Norge, og er en motor i mange små samfunn langs kysten. Sjømat er vår nest største eksportartikkel, og det er viktig at vi legger til rette for videre utvikling av dette produktet sett fra et globalt klimaperspektiv, og et lokalt og nasjonalt økonomisk perspektiv.
Imidlertid er vi alle klar over at oppdrettsnæringen er ei næring med store utfordringer. Lakselusplagen fører til hardhendt medisinering og sammen med utstrakt bruk av antibiotika er dette en trussel mot fisken selv, andre arter i havet og vi som skal spise fisken. Slam og andre elementer fra produksjon ødelegger sjøbunnen og fortrenger andre arter som tidligere har vært å finne der oppdrettsanleggene har blitt lagt. At man ikke ønsker å se ei mære utenfor stuevinduet brukes også som argument, men blir for meg underordnet hvis de andre negative effektene ikke hadde vært der. Helse- og miljøelementene er imidlertid så sterke at vi mener det er riktig å være føre-var i møte med denne næringen. Derfor er vi i Venstre fornøyd med at et betydelig antall lokasjoner som var foreslått i utgangspunktet, nå er fjernet i forslaget som ligger foran oss.
Det skjer mye spennende i denne næringen og det er egentlig der vi må ha blikket fremover. Hvis oppdrettsselskapene og andre tilknyttede virksomheter kommer opp med nyvinninger, som gjør det enklere å plassere anlegg lenger til havs eller gjør det mulig å få økonomi i lukkede anlegg, vil en fremtidig kystsoneplan kunne se annerledes ut. Hvis man i tillegg klarer å få bukt med lakselus og bruk av antibiotika ligger det til rette for at vi kan produsere mye mat i Harstad og planområdet for øvrig. Derfor mener vi også at det er riktig at denne planen blir tatt opp til vurdering med hyppigere frekvens enn det som er tilfellet i dag.
Vi tror oppdrettsnæringen blir viktig i vårt møte med ei CO2-nøytral fremtid, men inntil teknologien er med oss og tillater oss å hensynta helse og lokalt miljø, samtidig som vi produserer mat til havs er det viktig at denne næringen blir styrt med føre-var-prinsippet til grunn.»