– Et av de viktigste grepene innenfor grunnskolen er satsingen på videre- og etterutdanning av lærere. Her gjennomføres det et løft som vi ikke har sett tidligere maken til, og det er noe jeg oppfatter er ønsket både av lærere og skoleeiere. Dette er et viktig grep for at skolen vår stadig skal bli bedre, understreket Nybø.
– I statsbudsjettet i fjor ble vi enige om å bevilge penger til et videreutdanningsløft for de såkalt ikke-kvalifiserte lærerne i skolen. Tidligere anslag har vist at det er rundt 9000 ikke-kvalifiserte lærere som jobber i skolen i dag. Disse har svært ulik bakgrunn. Noen har doktorgrad, men mangler pedagogikk mens andre ikke har fullført videregående opplæring. Flere videregående skoler jeg har besøkt har tidligere fortalt at det har vært vanskelig å få tak i yrkesfaglærer ettersom arbeidsmarkedet har vært veldig godt for folk som kan et håndverk. Det er mulig dette er i endring med den lave oljeprisen, men også i en slik tid er det viktig å satse på læreryrket. Og kanskje er det nettopp i slike tider at folk ser hvilken fantastisk jobb det å være lærer er, og da er det viktig at vi støtter opp under de som ønsker å gå denne veien i yrkeskarrieren sin. Da fjorårets stipender ble lyst ut kom det inn mange søknader, så det er tydelig at dette er et ønsket tiltak.
Jeg er derfor glad for at det er funnet rom for en videre satsing på å kvalifisere lærere som allerede er i skolen i dag.
Gratis skolefritidsordning
– I budsjettforliket fikk Venstre gjennomslag for en prøveordning med gratis SFO på enkelte skoler i byene Oslo, Trondheim. Kristiansand og Stavanger. Gratis SFO handler om to ting. I denne omgang handler det først og fremst om å inkludere fattige barn i et av de viktigste fritidstilbudene blant barn. Det er allerede gjennomført forsøk på enkelte skoler i Oslo. Og det kan være greit å vise til skolene Tøyen og Vahl. De ligger ikke langt fra hverandre og de har elever med samme sosioøkonomiske bakgrunn. Mens den ene har gratis SFO så har den andre egenbetaling slik som er vanlig rundt om i landet.
På den skolen med gratis SFO går alle elevene på SFO, men der hvor det er egenbetaling er det bare 43 % av førsteklassingene som benytter seg av tilbudet.
– Dette viser at prisen har betydning og at dette er et tilbud som folk ønsker å velge for barna sine dersom de bare har muligheten til det. Jeg er derfor glad for at dette nå utvides til å gjelde flere byer. Jeg ser for meg at noen av de aktuelle kommunene vil velge en løsning der de bare gir gratis SFO de barna med foreldre med de laveste inntektene. På den måten oppnår de å gi flere barn gratis SFO og det er et målrettet tiltak. Andre kommuner vil sikkert at gi alle elevene ved en eller flere skoler, på ett eller flere trinn gratis SFO, og velge aktuell skole ut fra levekårsundersøkelser ol. Dette vil stille alle barn likt. Jeg håper departementet legger opp til en fleksibel ordning slik at vi kan se hvordan dette fungerer og gjøre oss litt ulike erfaringer. Det er også et tekstpunkt i forliket hvor det fremgår at regjeringen skal komme tilbake til stortinget med et forslag til differensiert oppholdsbetaling på SFO, slik vi har i barnehage i dag. Dette ser vi frem til.
– Men for Venstre er det ikke bare fattigdomsperspektivet som hadde vært verdt et forsøk. Vi hadde også lagt inn en post på 40 mill til mer generelle prøveprosjekter. I stor grad organiserer vi skolehverdagen slik den alltid har vært organisert. Og det selv om resten av hverdagen har endret seg i betydelig grad. Vi mener derfor det er nødvendig og viktig å våge å tenke nytt rundt skolehverdagen. Gratis SFO kan gi oss mulighet til det.
11 måneders studiefinansiering
– En av de viktigste seirene i dette statsbudsjettet ,og et av de store løftene er 11 måneders studiestøtte. Vi i Venstre er veldig glade for at dette er på plass og ser frem til at dette følges opp med økning i studiestøtten hvert år fra 2016 til 2020, påpekte Nybø.
– Vi har et mål om det skal være mulig for alle å være heltidsstudent. Og da er det to ting som må på plass. Det er studentboliger og 11 måneder studiestøtte. De siste årene har vi fått på plass en god satsing på studentboliger og nå er studiestøtten på plass. Det er også veldig kjekt som politiker å se hvor godt mottatt dette ble. Med NSO er det ikke bare mas, mas, mas, over hele linja. De feirer når det er grunn til det. Den dagen budsjettforliket ble presentert og 11 måneder studiestøtte lå inne ble det feiret på en pub i nærheten her samme kveld. Det har vært kakefester rundt om i landet og i går ble også deler av KUF-komiteen invitert på kake av NSO. Vi ønsker at kunnskap skal være tilgjengelig for alle, ikke bare de som har rike foreldre eller som har mulighet til å jobbe ved siden av studiet. Dette er en viktig seier.
Nå har ikke studentene bare råd til fire pils og en pizza på fredagskveldene. Nå kan de også unne seg en flaske vin i ny og ne.
Rekruttering til forskning
En av de satsingene som sektoren var rimelig fornøyd med da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett var satsingen på stipendiatstillinger. I regjeringens forslag lå det inne 238 nye rekrutteringsstillinger, i tillegg til 50 stipendiatstillinger i forbindelse med innføring av 5-årig master for grunnskolelærere. Noen av disse er midlertidige som en del av en omstillingspakke. Det er likevel et stort behov for slike stillinger fremover, noe som fremgår av rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020».
– Selv det i år ble foreslått en hel del rekrutteringsstillinger så ligger vi langt bak det skisserte behovet i rapporten. Venstre hadde i vårt alternative statsbudsjett lagt inn over 330 stipendiater i tillegg til regjeringens forslag. Vi er godt fornøyde med gjennomslaget på 100 ekstra rekrutteringsstillinger og vet at dette kommer godt med i sektoren, sier Nybø.
– Spesielt glad er jeg for at 50 av disse går til de tre såkalte nye universitetene. Disse har hele tiden hatt en lavere finansiering enn de etablerte universitetene. Selv om 50 stipendiatstillinger ikke retter opp denne skjevheten er det likevel stillinger som kommer godt med og som gjør at også disse universitetene kan styrke seg på de prioriterte områdene. Jeg er også glad for at vi i komiteen ble enige om at 20 av stipendiatstillingene skal gå til HIOA og HVBT. Dette er to store høyskoler som jobber mot å bli universitet. Jeg vet at disse stillingene kommer godt med i den prosessen de skal gjennom.
Forskning på personvern på nett
De nye universitetene og høyskolene har tidligere hatt vanskeligheter med å opp i tildelinger når kriteriene har handlet om verdensledende forskning. Ikke fordi de ikke har fremragende fagmiljøer, også i verdenstoppen. Men fordi de institusjonene de er tilknyttet ikke har tyngde nok til å nå opp. Jeg er derfor veldig glad for at vi i forliket fikk på plass 7 millioner til Center for Cyber and Information Security på Gjøvik. Dette er en viktig styrking av et eksellent fagmiljø og en viktig satsing på Høyskolen på Gjøvik, som også NTNU vil få stor glede av etter hvert. Det er et av de beste fagmiljøene på sitt felt i Norge, ja, kanskje også i verden.
– Også de 550 studieplassene som kom på plass i forliket kommer til å komme godt med. Spesielt i den situasjonen landet er i nå er det behov for at universitetene og høyskolene kan være med på den omstillingsprosessen som må skje. Det er flere som blir arbeidsledige og for mange av disse kan det være aktuelt å oppdatere kompetansen sin eller utvide kompetansefeltet noe. Både universitetene og høyskolene spiller en viktig rolle i dette arbeidet.
Uenig i behandlingen av finansieringssystemet
– Når det gjelder finansieringssystemet som også er til behandling i budsjettet, så mener jeg at dette ikke er noen god behandlingsmåte, sa Nybø. – Dette burde vært en del av behandlingen av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning og ikke bare en del av et stort statsbudsjett. Dette gjør at det ikke har fått den behandlingen det burde hatt.
– Selv om mange av de grepene regjeringen foreslår kan være gode grep så er ikke dette med på å skape ro i sektoren. Lenge har det vært uro i sektoren som følge av at de nye universitetene ikke har hatt samme finansiering som de etablerte. I forslaget til finansieringssystemet adresseres ikke denne problemstillingen på tilstrekkelig måte. Det er sikkert uenigheter om hvordan dette burde løses, men slik det er nå vil denne konflikten bare fortsette. Og problemstillingen blir ikke mindre aktuell når HiOA og HVBT får universitetsstatus og mange av de mindre høyskolene slår seg sammen med de etablerte universitetene.
Studieforbund og øremerking
– I motsetning til tidligere år ble studieforbundene skånt for kutt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Det var imidlertid tenkt at 10 % av tilskuddet skulle brukes til integrering og bekjemping av utenforskap. Vi i Venstre er også opptatt av integrering og bekjemping av utenforskap. Og jeg tror studieforbundene kan spille en viktig rolle i dette arbeidet fremover. Jeg oppfatter også at studieforbundene selv ønsker å være med å ta et slikt ansvar. Jeg merker meg likevel at et flertall i komiteen og på Stortinget ikke ser på en øremerking som den rette veien å gå for å oppnå dette. Det handler om flere ting. For det første at sivilsamfunnet må ha en stor grad av frihet. Men også at en slik øremerking vil medføre et byråkrati som kan være vanskelig for studieforbundene å håndtere. For egen del vil jeg også legge til at det kan være enkelte personvernsutfordringer knytet til dette.
Jeg ser ikke på det som hensiktsmessig eller nødvendig at alle som deltar på et kurs i regi av studieforbundene skal måtte opplyse om eventuelle handicap eller ensomhetsfølelser.
– Vi må jobbe sammen med studieforbundene om hvordan vi skal nå målene om mer integrering om bekjempelse av utenforskap. Jeg forutsetter at statsråden tar signalene fra Stortinget og går i dialog, avsluttet Nybø.