Ordfører,
I gangen utenfor bystyresalen – rett her ute – står et kunstverk Stavanger har fått i gave – som symbol på vennskap og kjærlighet mellom byene.
Under invasjonen i 2002, ble flere historiske bygninger i gamlebyen i Nablus ødelagt av den israelske hæren. Noen av vrakrestene ble samlet opp, og gjenbrukt, i kunstverket utenfor bystyresalen. Det er en sterk symbolikk som vises i kunstverket, hvor man ser palestineren som bærer en tung bør på sin rygg.
Det er menneskelig å gjøre feil. En stor sum av menneskelige feil har gitt oss endeløse år med voldsbruk og ufattelige lidelser i Israel og Palestina.
Det kan egentlig oppsummeres ganske så kort: En tragedie.
Det er en tragedie at menneskeheten har latt dette skje.
Hvordan skal vi komme videre? Jeg tror fortsatt at veien er dialog.
Stavanger har 11 vennskapsbyer i fire verdensdeler – to av disse i Midt-Østen. Det er Netanya i Israel og Nablus i Palestina.
For noen år siden sendte barn fra Stavanger tegninger ned til Nablus, og barn fra Nablus sendte tegninger opp igjen.
Sånne opplevelser! Opplevelsen av samhold med noen der ute. Med oss i Norge og lille Stavanger. Sånne opplevelser kan gi barna av Nablus håp.
I en tid hvor den ene krisen overlapper den andre. I en tid hvor mennesker i nød er på flukt gjennom Europa. I en tid hvor vi sjelden har trengt dialog mer, er det ikke klokt å lukke døren og avslutte vennskapet med en by som her representerer den ene siden i konflikten.
Hva ville interpellanten gjort med kunstverket? Skulle vi sendt det i retur?
Venstre vil i hvert fall ikke det. Vi vil fortsette å gi barna av Nablus håp. Derfor skal vi ikke avslutte vennskapet idag.
Takk.
