Les innlegget til Svein Abrahamsen slik som det ble framført i fylkestinget:
Fylkesordfører,
Økt gjennomføring er et av de viktigste målene for den videregående skolen i Rogaland.
Det at ungdommene våre har et papir som dokumenterer kompetansen blir mer og mer viktig i det arbeidsmarkedet ungdommene våre møter i dag, med økende arbeidsledighet, tøff konkurranse om de ledige jobbene og økte krav til formell kompetanse
Det er bra at litt flere elever i Rogaland fullfører opplæringen enn det som er vanlig ellers i landet. Det er bra at vi går i rett retning. Samtidig er det lite som tyder på at vi kommer til å nå målet vårt om at 78 prosent av eleven skal fullføre videregående skole. Vi ligger nå på 73 prosent, og det er et stykke fra 78 prosent.
Jeg er derfor glad for at samarbeidspartiene har satt av en pott på 10 millioner kroner til målrettet arbeid for å redusere frafallet. Her får opplæringsutvalget et spesialt ansvar for å vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk, i tett dialog med skolene.
Jeg er også glad for at det er tverrpolitisk enighet om at fylkeskommunen skal støtte etableringen av en internasjonal skole på Haugalandet.
Les også: – Et budsjett som tar det grønne skiftet på alvor
Dette er et viktig næringspolitisk tiltak. I fylkeskommunen sin næringsplan er internasjonalisering av næringslivet et viktig satsingsområde. Her står det klart at fylkeskommunen skal være en medspiller og tilrettelegger for internasjonalisering av næringslivet. Det er viktig for internasjonaliseringen at hele fylket vårt er attraktiv for nødvendig utenlandsk kompetanse. Det er derfor naturlig at fylkeskommunen støtter etableringen av den internasjonale skolen på Haugalandet.
Haugalandet har et internasjonal næringsliv, med mange bedrifter som operer globalt. Disse bedriftene har behov for spisskompetanse, som en ikke alltid finner i Norge. Erfaring viser at tilgang på en internasjonal skole med et engelskspråklig tilbud kan være avgjørende for å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft og for at de skal bli værende over tid i regionen med familien sin. Denne skolen vil bidra til å gjøre Haugalandet enda mer attraktivt, øke internasjonale rekruttering og sikre tilgang på nødvendig kompetanse Dette vil være med på å gi økt konkurransekraft og videreutvikle Haugalandet.
Til slutt er jeg glad for at samarbeidspartiene har i sitt budsjettforslag at vi vil ha saker om etablering av ungdommens fylkesting og webcasting av møter. Dette er saker som Venstre har jobbet lenge for å få til. Dette handler om å legge til rette for et levende folkestyre i fylket vårt.
Ved fylkestingsvalget i 2015 var det ikke mer enn 56 prosent av Rogalendingene som stemte. Det er lavt. Faktisk er det den laveste valgdeltakelsen noen gang ved et fylkestingsvalg i Rogaland siden det første fylkestingsvalget i 1975, hvor 69 prosent stemte. Det er derfor behov for å se på hva vi som fylkespolitikere kan gjøre for å øke valgdeltakelsen.
Et minimumsgrep er å kunne gi folk mulighet til å følge med på saker som blir behandlet i fylkespolitikken, som de måtte være interessert i. Møtene i fylkespolitikken går stort sett på dagtid i Stavanger, og da er det ikke lett å følge med, spesielt for de som ikke bor i nærheten av Stavanger eller som ikke har mulighet til å ta seg fri på dagtid for å kunne gå å høre på møter. Webcasting av møtene vil gi folk i hele fylket en helt annet mulighet til å følge behandlingen av saker de er interessert i, enten direkte eller i opptak.
Samtidig er Rogaland nå den eneste av landets fylkeskommuner som ikke har noen spesielle medvirkningsorganer for unge, og det er det ingen grunn til. Snarere tvert i mot. Rogaland er det fylket i landet som har den aller yngste befolkningen, og det er en stor ressurs for fylket vårt. Ungdom har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem selv. Ungdom er elever på videregående skole og hyppige brukere av kollektivtilbudet, som er fylkeskommunens kjerneoppgaver. Det er derfor viktig å involvere unge i fylkespolitikken i større grad enn i dag, og ungdommens fylkesting vil gi økt mulighet til det.