Når et barn blir borte fra et asylmottak, har de ansatte ved institusjonen meldeplikt. Deretter sendes saken over til politiet som har det overordnede ansvaret for å etterforske hvor barna har havnet. I dag vet vi lite om hvor barna befinner seg, men fagmiljøer som omgås disse gruppene mener at det ikke er uvanlig at barna havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel. Mange av barna går under jorden i Norge eller er på drift i Europa. Spesielt utsatt er gruppen barn mellom 15 og 18 år.
Det er UDI som har omsorgsansvar for disse barna. Som hastetiltak innenfor dagens ordning, må bemanningen og den barnefaglige kompetanse på avdelinger og mottak for enslige asylbarn styrkes.
Barnekonvensjonens artikkel 1 sier at alle er barn frem til fylte 18 år, og Barnekonvensjonens artikkel 2 fastslår at ingen barn skal forskjellsbehandles. Likevel er det slik at enslige asylbarn mellom 15 og 18 år har et svakere vern enn de under 15, og UDIs tall viser at tilnærmet alle barn som forsvinner er over 15 år. I følge Press kan dette ha sammenheng med at omsorgssentrenes rutiner for forsvinninger ofte er strengere enn UDIs retningslinjer. En annen viktig faktor er at bemanningsnormen i asylmottak for barn mellom 15 og 18 er lav. Det finnes liten barnefaglig kompetanse ved mottak for enslige barn mellom 15 og 18 år, noe som skaper en utrygg og ensom hverdag.
UDIs meldefrist for forsvinninger fra mottak er i dag på 24 timer. Det er bekymringsverdig at et barn kan være forsvunnet i et døgn før noen er pliktet til å melde ifra. Uten en familie eller vennekrets er det få, om kanskje ingen, som merker at barnet har forsvunnet – noe som kan utsette savnetmeldingen ytterligere. I dagens situasjon ser vi derimot at antall forsvinninger i UDIs statistikk har stoppet opp. Press har uttrykt bekymring for at denne trenden ikke viser en positiv utvikling, men heller viser at barna ikke blir meldt savnet i det hele tatt, og at de enslige asylbarna muligens forsvinner allerede før de er registrert. Dette skyldes i følge Press trolig en dårlig oppføling under registrering hos Politiets utlendingsenhet.
Venstre mener forebyggende tiltak er aller viktigst når man omtaler forsvinningsproblematikk. Barna må ha et opplæringstilbud som gjør at de får nettverk og oppfølging. Bedre integrering vil ikke bare hjelpe på barnets trivsel, men kan også sørge for at forsvinninger blir oppdaget. Fysisk og psykisk helsehjelp kan også avdekke om barnet vurderer endringer i bosituasjon.
Venstre ønsker:
- At meldefristen for barn som forsvinner fra mottak vurderes redusert til 12 timer
- At det lages en handlingsplan mot forsvinninger fra mottak
- Det etableres et tilbud for enslige mindreårige, f.eks. gjennom SOS Barnebyer, for barn under 15 år.
- Barn mellom 15 og 18 år gis tilbud om innkvartering på folkehøyskoler
- At enslige asylbarn får tettere psykisk og sosial oppfølging av en uavhengig omsorgsperson for å hindre forsvinninger
- At det innføres kvalitetskrav for mottak hvor enslige asylbarn mellom 15 og 18 år befinner seg, og at det fastsettes et minstekrav til bemanning i alle mottak for enslige asylbarn, tilsvarende det man har for barnevernsinstitusjoner
- At den barnefaglige kompetansen i Politiets Utlendingsenhet styrkes. At kvaliteten i asylmottak for barn må sikres, spesielt i en tid med økning av ankomster av enslig mindreårige asylsøkere
Uttalelsen ble vedtatt av Venstres landsstyre 6. desember 2015.