Nedenfor refereres innledningen til saken samt vedtaket i sin helhet.
Å bosette flyktninger handler ikke om å føre en liberal eller en streng innvandrings- og asylpolitikk, det handler ikke om å hjelpe regjeringen ut av et uføre. Det handler om å ta vår del av ansvaret for mennesker som har fått innvilget opphold i et land- men ikke et sted å bo. Det finnes ikke noe annet sted å bo i Norge enn å bo i en kommune, og flertallskoalisjonen vil at vi skal ta vår del av ansvaret for å løse dette. Vi sier ikke det blir en dans på roser. Men vi sier at det skal vi klare.
Det er ulike syn på dette. Her går det skillelinjer. I vår kommune går skillelinjene i praksis på hvilket antall vi vil bosette. Og det må vi respektere uten å dømme hverandre nord og ned og forsterke avstanden oss i mellom. Det gagner ikke saken.
Når flertallskoalisjonen støtter Rådmannens innstilling på å bosette hhv 200, 200,120,120- i 4 års perioden, gjør vi det også i tillit til at vi har flinke folk i vår kommune som vil takle de utfordringer som følger. Det er utfordringer som vi ikke bagatelliserer, men som vi heller ikke haussser opp.
Vi vet at Rådmannen har et lag som jobber med å samle trådene til en helhetlig bosettings og integreringsplan, vi får vite fra kommunalområdene våre – ikke minst vårt eget – at man ser hva som skal til, hvor det er muligheter og endrings- og forbedringspotensiale. Og ikke minst vet vi at vi har mye bra å bygge videre på. Og vi har også en finansieringsordning som er blitt noe styrket.
Hva er konsekvensene av å ni nei, null, færre? Det fører ikke til at de som avvises reiser ut av landet, men at flere risikerer å bli sittende lenger i mottak. Det er ødeleggende. Alt er for lenge i et mottak, slik disse pt er innrettet. Dette er ressurssløsing menneskelig først og fremst – og også økonomisk. Det er vi alle enige om.
Denne saken berører områder jeg og vi ikke kjenner i detalj. Det er heller ikke lokalpolitikerens jobb. Vi har en solid administrasjon og vi har gode ansatte . Så vi støtter prinsippet i saken som legges fram, flertallet har felles holdninger her og disse ligger til grunn for vårt standpunkt.
Vi har tatt for oss flere områder vi mener er kritisk viktige for å lykkes. Vi kan ikke forvente å lykkes 100% men vi skal gjøre vårt beste i en balansegang mellom tilrettelegging, veiledning, opplæring og forventninger og krav. Til sammen vil det føre til inkludering i vårt lokalsamfunn og det er det store målet.
De konkrete områder vi knytter føringer, signaler og synspunkt til framkommer av pkt 4. De tre første punkt samsvarer med Rådmannens innstilling.
- Skien kommune vil ta sin del av bosettings- og integreringsansvaret ogbosetter 1 % av statlige bosettings kvoter. Dette gjelder også for ensligemindreårige. For perioden 2016 til 2019 betyr det anslagsvis 200, 200, 120 og 120 flyktninger pr år. Familiegjenforeninger kommer i tillegg.
- Rådmannen disponerer statlige tilskudd for å løse bosettings- og integreringsoppdraget
- Rådmannen rapporterer tertialvis til bystyret om bosettingssituasjonen i kommunen.
- Hovedutvalget for oppvekst ( Hoop) understreker betydningen av at flyktninger som bosettes, raskt blir inkludert i lokalsamfunnet. Innen vårt kommunalområde legger vi vekt på å ha en fleksibel og velfungerende beredskap både akutt/ på kort sikt og i et lengre perspektiv.
Hoop vil peke på følgende:
- Det vil være behov for å øke antall barnehageplasser i samsvar med endrede behov. Ulike muligheter for å utvide kapasitet ved eksisterende barnehager må utnyttes. Hoop er positiv til å arbeide videre med planer for å bygge omSkien sykehjem til en større, sentrumsnær barnehage. Hoop ønsker framlagt sak om dette snarest.
2016. Voksenopplæringen har en nøkkelrolle og er et viktig knutepunkt for kommunalt inkluderingsarbeid. Hoop ønsker at Voksenopplæringen videreutvikler kontakten med frivillighet og arbeidsliv som en del av språkopplæringen. Hoop ber Voksenopplæringen orientere utvalget om sitt samarbeid med NAV og om sin drift, utfordringer og muligheter tidlig i 2016.
- Bosetting av enslige mindreårige krever god samordning på tvers av kommunalområdene. Det er avgjørende å ha tilstrekkelig fosterhjemsberedskap. Kommunen har god erfaring med bokollektiv og Hoop har tillit til at administrasjonen sørger for at kapasiteten økes i samsvar med behov.Behov for hjelpeverge antas å øke og må ivaretas
- Kapasitet hva gjelder velkomstklasse (r) må følges nøye. Hoop vil igjen påpeke at bosetting bør spres til de ulike bydeler og skolekretser.
- Bosetting av unge voksne må følges tett opp med tanke på å oppnå arbeidserfaring og en aktiv fritid; her vil bydelshus og frivillige organisasjoner spille en viktig rolle
- Hoop ber administrasjonen vurdere styrking av Helsesøstertjenesten med minst en stilling utover de fem planlagte stillingene. Integreringsmidler vurderes benyttet til dette og stillingen (e) plasseres etter behov og faglig vurdering.
- G. Hoop mener at det vil være enklere å gjennomføre bosetting på en effektiv og inkluderende måte dersom kommunen kan bosette fra lokale mottak. Hoop ber administrasjonen vurdere om dette kan gjøres i større grad enn dagens praksis tilsier.
AP, KrF, MDG, SP, SV, V v/ Signy Gjærum